Ifølge forsiden av denne boka er det en fantasy-bok, men den er ikke helt det jeg vanligvis legger i begrepet.. Eller.. Joda, den hører sikkert inn under urban fantasy med sin obskure magi, tidshull som kan hoppes mellom og bittesmå menn på størrelse med spisebestikk..
Denne hadde blitt liggende ganske lenge og vente på at den skulle få lurt meg til å starte. Jeg kikket såvidt på den i desember, men falt ikke umiddelbart for den, så da ble den liggende et stykke ned i bunken med bøker som ventet. Til tross for dette viste det seg at jeg likte den når jeg først kom skikkelig i gang. Til å begynne med var jeg litt forvirret, men det er jo ikke sikkert at det er boka sin feil. 
Uansett: Hovedpersonen heter Brendan Doyle, og fortellingen starter i nåtiden. Så blir han sendt tilbake til 1800-tallet som Coleridge-ekspert når en noe spesiell fyr har funnet ut en måte å sende folk mellom tidsgap som har oppstått. Der blir han slått ned og mister hjemturen, og må finne ut av hvordan han skal komme seg tilbake til rett tid igjen. På veien havner han i klammeri med tiggerbaroner i London, en sigøynergjeng som har med seg en ikke direkte vennligsinnet magiker og i tillegg møter han en morder ved navn “Dog faced Joe” som etterlater seg et spor av noe som ser ut til å være menneskeaper. Han finner imidlertid også et par stykker som kan hjelpe ham på veien, om dog kanskje ikke helt dit han hadde tenkt seg.
Når boka først hadde klart å gripe interessen min holdt den fast på den, og boka ble dratt med rundt omkring i veska mi til jeg var ferdig med den.
