Denne boka leste jeg først en gang på slutten av 80-tallet. Nå skulle vi ha den med i lesesirkel. Ingen av forsidene jeg fant på nett hadde denne hjemmestrikkede PH’en på forsiden som min bok har, så jeg fant ut at jeg måtte ta bilde av forsiden selv. :->
Boka er en satire satt til landet Egalia, der alt er litt annerledes enn vi er vant til. Kvinnene styrer lander, mens deres moner går hjemme og passer barn og steller huset. De legger skjegget for å tekkes kvinnene, går med PH og lærer å bevege seg yndig i sine serker. De unge herkener skal helst være små, runde, svake og søte. Barna blir født på fødepalasser til hymner og kringkasting. Så blir barnet overlatt til sin (utpekte) far, som har ansvaret for å ta seg av det.
Alle ord med kjønnstilknytning er gjort om – i stedet for “man” brukes “dam”, det fins ikke “herredømme”, men “fruedømme”, og en må passe på å “befrue” seg i vanskelige situasjoner… Herken er den mannlige utgaven av frøken. Boka har en gjennomarbeidet og meget bevisst språkbruk som viser hvor mye kjønnsbetegnelser vi egentlig har i språket vårt. Hun har også en gjennomgående linje på å bruke korte navn på kvinner (Eva, Ba, Rut, Gro) og lange, blomstrende navn på menn (Ruthello, Baldrian, Fandango, Syprian).
Vi følger hovedpersonen Petronius Bram på sin vei mot sitt mål: å bli mannlig froskekvinne. Han er en en svermerisk unggutt som etter hvert gjør opprør sammen med kameratene sine og starter maskulinistbevegelsen – som selvsagt blir gjort narr av.
Boka ble utgitt første gang i 1977.
Nina
25/04/2011 at 21:23
Ha ha, denne har jeg lest! Den ble gravet fram fra indre arkiver i Trondheim Folkebibliotek til min forlystelse, vi hadde høytlesning i kollektivet. Jeg ble lei etterhvert, synes den var litt i overkant lang til å ha slagkraft, det ble litt repetativt men jeg likte kommunistenes inntog… Men hva synes du om boka? Likte du den?
Takk for sist, gjeder meg til å se deg igjen!