Den første er jeg nå endelig ferdig med, mens jeg har kastet meg glupsk over den andre. Hva jeg syns om dem skal jeg komme tilbake til etter møtet.

*Tenke* Har jeg glemt å nevne min nye lesedings forresten? Jeg er fortsatt meget glad i min gode Kindle, men til jul var jeg så heldig å få en Sony PRS-T1 fra jobben i julegave! Den er rød og lekker, og med en til tider praktisk touchskjerm. Etter å ha vaklet frem og tilbake opptil mange ganger, (og falt for Oberon sine vakre omslag underveis,) endte jeg til slutt med et enkelt, knallrødt omslag fra eBay.

Den nye er lett og fin, og det er kjekt å ha en leser der jeg kan lese norske e-bøker etter hvert også. Den gamle er litt bedre å holde i, bedre å bla med, men har hatt en litt irriterende tendens til å ikke ville starte opp på første (eller femte) forsøk i blant. For øyeblikket har jeg delt dem inn så jeg samler fantasy’en min på Kindle, mens jeg har lagt annen skjønnlitteratur på Sony’en. Vi får se hvordan det blir videre fremover.

Forrige uke var det Zumba som skulle testes – et år eller mer siden “alle andre” begynte med det. Jeg likte det, og siden jeg tydeligvis må booke det en uke i forveien for å få plass er det visst mange som fortsatt driver på med det. Grei musikk, god trener og ikke for vanskelig. Jeg gjorde en hel haug “feil”, men ignorerte det og bare sullet rundt videre så godt jeg kunne. Skal prøves igjen.

Denne uken prøvde jeg Sha’bam, en slags dansetrening. Det var på en måte litt som Fame, bare med aldeles grusom musikk og uten de kule danserne.. Mye uklare trinn hit og dit i hurtig rekkefølge, uten beskrivelse. Mye hopping sidelengs og slikt.. Men det var musikken som knekte meg. Noen slags radbrekte versjoner av triste pop-låter. Dette prøver jeg ikke igjen.

Neste gang skal jeg teste Zumba med umiddelbar etterfølgende Yoga-time. Yoga på SATS har jeg testet før, og selv om det med ubehagelig klarhet viste min både manglende balanseevne og tøyelighet var det okay likevel.

Utgangspunktet er “Gerds ostekake” fra lavkarbo.no. Den har jeg prøvd noen ganger før.

Denne gangen ble det med sukkerfri bringebærgele fra Eldorado.

Her er bilde av ingrediensblandingene – rød bolle med krem, hvit skål med philadelphia og rømme, blank skål med gele med 2 never frosne bringebær i, og store muffinsformer med nøtte/sjokolade-blanding som bunn.

Jeg tror denne geleen stivner litt saktere enn den vanlige sukkervarianten, for jeg ble relativt utålmodig en stund. Til slutt var den endelig gele-aktig nok til at alt kunne blandes forsiktig sammen. Deretter ble massen fordelt i formene. Jeg endte opp med 16 store og 4 små muffinsformer fulle. De fleste av disse hviler nå i fryseboksen, og er ypperlige til å ta opp når noe skal feires. <3

Den første gikk som smurt, og er like god som alltid. Den andre derimot.. Uhm.. jeg tenkte som så, at nå skal  jeg bytte ut 3/4 av sukrinen med bjørkesøt, så den får passe søtning uten kald ettersmak. Og så hadde jeg jo yacon-sirup i år, og agave-nektar, så jeg droppet vanlig sirup og tok en ss av hver av disse i stedet. I oppskriften fra i fjor skrev jeg 2.5 måleskjeer med vann.. WTF? Hva slags størrelse av måleskje?! Jeg forsøkte med spiseskje.. og deigen ble flytende. :-/  Siden jeg i utgangspunktet hadde akkurat nok til 4 dl mandelmel i skapet da jeg startet måtte prosjektet settes på pause.

På Life fikk jeg tak i mandelmel (Uffda, 90 for en pose?! Ikke så rart at jeg i utgangspunktet startet å handle mandelmel på iherb, men nå var det da tomt i skapet. Neste gang prøver jeg å lage selv i blenderen.) Tilbake til deigen forsøkte jeg igjen. Etter ca to dl av det mer finmalte mandelmelet ble deigen formbar, om jeg hadde bakepapir under og plastfolie oppå..  Siden kakene ble ganske tykke satset jeg friskt på 14 minutter, ut fra det jeg skrev i fjor.. Tabbe. “..Og endelig så ble en plate brent. Ja dette har vi venta på så leeenge..” spilte fornøyd i hodet mitt.. Velvel, det var nok til en plate til, så jeg forsøkte igjen. Da de hadde passe farge, etter ca 9 minutter, tok jeg de ut. De stivnet etter hvert.. sånn til å begynne med. En times tid etterpå var de mer myke igjen. *sukk*  Og de som ble lett avhengighetsskapende i fjor.. :-/ Nytt forsøk tro? Miff!

..men nå, en uke etter, er det ikke så mange igjen. Til tross for at de var myke, ble de i grunnen gode.. og siden de ikke var “ordntlige” og måtte spares til jul, ble de lovlig snop.. Oops.

Så nå ligger det en ny deig i kjøleskapet og venter. Denne gangen ble det:

Varmes:
1 ss vann
0.7 dl sukrin
0.5 dl bjørkesøt
1 stor ss Agave nektar
1.5 ts kanel
1 ts ingefær med topp
1 ts malt nellik

Has i når blandingen er kjølnet såvidt:
55 g meierismør
Når smøret har smeltet:
1 pose grovt mandelmel fra iherb (Now Foods, Almond Flour (284 g))
1 dl fint mandelmel fra funksjonell mat
1/2 dl kokosmel

Hvordan de blir denne gangen skal jeg komme tilbake til.

..og så er jeg tilbake igjen.. Skuffa!

Deigen ble stående i kjøleskapet (i boks) et par dager. Den var litt smuldrete, men fikk da kjevlet den ut på et vis. Resultatet ble dog.. uhm.. triste kjeks-aktige kaker med vaaaaag hint av pepperkakesmak. Kan muligens brukes som underlag for ost, men ellers rimelig ubrukelige. Jeg prøvde å se på det som en anledning til å være litt kreativ. Jeg visste jeg hadde noe mørk Cavalier-sjokolade i skapet, og noe sukkerfri melkesjokolade. Da jeg skulle knekke den mørke syns jeg den var så myk og rar.. og fant ut at i stedet for “Dark” sto det “Dark Mocca”. Iha.. Uggen sjokolade med snodig fyll. Jeg tok en bit, og tenkte forhåpningsfullt at “Kanskje den smaker bedre smeltet..?”

Det er jo lov å håpe, så jeg smeltet den sammen med den lyse melkesjokoladen som jeg heller ikke likte så godt, stadig med håp om at før eller senere smaker denne blandingen like godt som den ser ut som.. Prøvde etter hvert litt carob-pulver og 2 dråper stevia med mørk sjokoladesmak for å få sterkere kakaosmak. Det hjalp litt, men ikke nok.

“Jaja, jeg prøver likevel. Kanskje det blir bra sammen?” var min noe ulogiske tanke. Dermed ble smakløse trebiter dyppet i snodig sjokoladeblanding, og satt til å stivne i kjøleskapet. Velvel.. Svaret på hvordan det gikk er vel i grunnen gitt..? De smaker fortsatt uggent.:-/ Hvis jeg skulle få noen ekle folk på besøk, som jeg ville bli kvitt fort, kunne jeg jo servert dem disse, men sånne folk kommer jo ikke på besøk hit, så dermed går nok disse kakebitene tur til søppelkassen i stedet.

Jeg tror likevel jeg skal forsøke igjen – med søtere, mykere pepperkaker rullet som kuler, og dyppet i rett type sjokolade.

..og nei, jenta med tatoveringene er ikke meg. Bildet er fra Naughty Shadows, en butikk som er bare halvparten så tvilsom som den høres ut som. De har riktignok mye lakk&lær og korsetter, men de har også masse retro-kjoler og annet lekkert som er litt mer mainstream.

Deres beskrivelse av kjolen: “Denne kjolen er som tatt ut av Mad Men serien. I dyp plommefarget (litt mørkere enn bildet viser) stretchbengaline med smalt liv og vidt skjørt. Bred og klassisk krage og to knapper i front. Glidelås i siden.”

Denne kjolen ser ganske annerledes ut på meg forøvrig. Både fordi jeg kjøpte med et stivt, sort, tyll-underskjørt/petticoat for å få vidde i skjørtet, og dessuten fordi jeg er betydelig lavere og med mer former enn denne modellen. Da jeg endelig oppdaget den skjulte glidelåsen i siden ble det en hel del enklere å få den på. Kul er den uansett. <3

Mandelkjeks i enkle firkanter i stedet for å jobbe for å få dem pene og runde..

I tillegg ble det en ny runde med “Superduperbrød II” i rundstykke-varianten.

Nå mangler jeg bare knekkebrød, så skulle det vare en liten stund.

Det var hyggelig å møte Cecilie etter å ha fulgt bloggen hennes lenge nå, og smaksprøvene og cava’en var nydelig. Spesielt falt jeg for nøttekaker med blåbær i. Nammenamm!

Som en stooor bonus delte de faktisk ut boken hennes også! Wheee! Så nå har jeg en nydelig, tykk, vidunderlig lavkarbo-snop-kokebok som bare bobler over av av gode oppskrifter, flotte bilder, og fine tekster. Her er det mye som skal testes ut!

Fine boka! <3

Jeg likte spesielt godt kapitlet med tips til ting å lage til barnebursdager. Hun nevnte et tips på bloggen forresten: For hvert egg du bruker i en deig bør det ikke være mer enn omtrent en spiseskje sukrin. Hvis du vil lage noe søtere enn det er det lurt å spe på med en annen type søtning – det være seg steviadråper, splenda, flytende natreen, bjørkesøt, eller hva du nå bruker. Dermed slipper du kald ettersmak fra sukrin. Jeg blander den i grunnen alltid med noe annet jeg, for da funker den best for meg.

Vi møtte forresten en hyggelig freelance journalist/stylist der også, som fikk meg til å tenke på kreativ innpakning av julegaver. Kanskje jeg skulle finne på noe mer spennende enn bare vanlig julepapir på noe i år?

Først fordelte vi goji-bær i små konfektformer. Goji-bærene ble nøye testet av de små, og ble godkjent denne gangen. Yay! Forrige gang rynket de på nesa av smaken, men jeg tror den posen var litt tørrere enn de som fulgte med her.

Vi hakket kakaosmøret i biter og smeltet i vannbad. Deretter fikk 6-åringen røre inn kakaopulveret, mens 2-åringen maste om at det var hennes tur.

Så helte vi sjokolade oppå gojibærene, og fant plutselig ut at formene nok var litt små, for vi sto igjen med mer sjokolade igjen i skåla når formene var fulle. To muffinsformer ble redningen. De fikk litt peanøtter og hasselnøtter i bunn, og så gikk resten av sjokoladen oppå der.

Deretter ble brettet satt ut under en skål på verandaen for å stivne, siden fryseboksen var full.

Men de stivnet ute ble de små etter hvert lagt, og jeg gikk i gang med neste prosjekt: En ny runde av rå, sursøte godterikuler. Jeg har vært fysen på dem noen uker nå, men glemte stadig å putte nøtter i vann slik at jeg kunne få kommet i gang.. I dag husket jeg det endelig!

Blenderen min var ikke like lykkelig kan man si.. :-/  Den startet fint, suste noen runder.. og stoppet.. igjen.. Jeg slo den av, helte halvparten over i en skål, forsøkte igjen med diverse metoder – superfort, supersakte, puls.. men nei. Etter hvert ble det relativt hakkete, men langt fra den massen jeg egentlig ville ha. Til slutt kom jeg med noen velvalgte ord mens jeg gravde guggen ut av blenderen og hakket over blandingen noen ganger med skarp kniv for å bli kvitt de største nøttebitene. Miff!

Prøvesmaking viste at mengden med granateplepulver i deigen må (minst) dobles om man bytter ut noe av cashewnøttene med en miks av paranøtter og hasselnøtter, så dermed fikk den en drøy spiseskje ekstra drysset over før jeg begynte å rulle ut kuler. Eller.. vel.. det er mulig jeg gjør noe feil.. men det jeg må gjøre er å først dele massen opp i passende biter, så vaske hendene godt og la litt kaldtvann være igjen på hendene før jeg begynner å rulle. Hvis ikke klisser jeg bare. Med kalde hender og deig som har fått hvile bittelitt går det derimot fint å rulle dem. Er jeg litt klissete etter oppdelingen av deigen blir det bare mer kliss.

Jeg lager ganske små kuler, for av en eller annen grunn syns jeg det smaker litt bedre med to små biter snop enn en stor bit. Det er noe med den lille munnfullen som passer perfekt – og så blir det mindre søl enn om jeg skal ta biter av en stor kule, innbiller jeg meg i hvert fall.

Nå ligger et helt plastinnpakket skjærebrett med små kuler tett i tett i isbit-skuffen øverst i fryseboksen. Dermed kan jeg bare ta en når jeg har lyst på, og rulle i mer granateplepulver i en liten, tett boks jeg har stående til formålet. Ikke trenger de tines heller, for de blir ikke harde av å ligge i fryseren. Nammenam!

Sjokoladen ble forøvrig nydelig syns jeg, da jeg fikk testet den. De søte små må vel kanskje få smake etter hvert de også?    ..ikke for det.. De smakte ganske intenst da skåla med flytende sjokolade ble ansett som for tom til å lage flere konfekter av. De fikk også prøve gleden av å bruke klementin-båter som små slikkepotter for å få med seg de aller siste restene.   (Okay da, bildet ble vel ikke akkurat blant de vakreste jeg har tatt, men denne gangen ble det i hvert fall et bilde!)

Flere som vil være med? Innlegget finner du her. De som har meldt seg så langt finner du her. Boka som er utgangspunkt til å begynne med er “Der Gud gråter” skrevet av Siba Shakib.