Tiden flyr

..det ble visst 5 bokanmeldelser på en gang.. Jeg får bli flinkere til å skrive med en gang jeg har lest noe kanskje. Ikke for det, det er ikke lenge siden noen av de ble ferdiglest.   “Oppmålingen av verden” av  Daniel Kehlmann skulle jeg egentlig også ha lest til et boksirkelmøte, men han fenget ikke nok til at den ble prioritert.

De neste boksirkel-bøkene blir “Sula” av Toni Morrison og “En annens navn i munnen” av Wera Sæther. Ellers skal jeg prøve å få lest “The name of the wind” av Patrick Rothfuss, “Trolltrommen” av Håkon Stang og siste av Robert Jordan(/Brandon Sanderson).

Ellers.. tja.. Jeg er tilbake på jobb to dager i uka nå. Litt uvant å ikke være hjemme med nurket lenger.. men litt godt å se jobbfolka også da.

“Nattefokk” av Johan Theorin

Dette er visst den andre boka i en serie på fire, men det hadde ikke jeg fått med meg på forhånd. Det gikk imidlertid helt fint å lese denne uten å ha lest den første boka i serien. En av naboene tipset meg om denne i sommer, og forrige uke dukket den endelig opp på en hentemelding. Heldigvis var jeg da akkurat ferdig med forrige runde av boksirkel-bøker.

Tilbake til boka:  Åludden gård, en tidligere fyrvokterbolig, har stått tom lenge når Katrine og Joakim kjøper den. Da den ble bygd ble det benyttet tømmer fra et forlist skip og det går historier om at gården hver jul får besøk av de døde.

De to flytter inn med sine to barn, men kort tid etter dør Katrine under litt mystiske omstendigheter. Vi følger Joakim i hans leting etter sannheten; Han har problemer med å innse at hun er borte for alltid. Det veksles mellom historier fra gamle dager og etterforskning i nåtiden ved politikvinnen Tilda. Boka er en slags krim, med noen overnaturlige elementer underveis. Vanskelig å legge fra seg var den i hvert fall.

“Good omens” av Terry Pratchett og Neil Gaiman

Denne boka var jeg helt sikker på at jeg hadde lest, men når jeg først hadde begynt kunne jeg ikke huske noe av handlingen – så etter litt dytting på hjernen endte jeg opp med å konkludere at det var “American Gods” jeg hadde lest en gang for lenge siden. Dermed var det ikke så rart jeg ikke var i stand til å finne den i bokhylla, men måtte låne den også på biblioteket.

Uansett..  Dette er en slags urban fantasy med masse humoristiske innslag. Antikrist skal bli født, og det jobbes for at han skal havne i rett familie når de skravlende satanistnonnene skal forbytte barnet. Vi følger barnets vennegjeng når han vokser opp (selvsagt hos totalt feil familie), engelen Aziraphale og demonen Crowley som etter mange år på jorden er blitt litt vant til å se gjennom fingrene med ting for hverandre,  Anathema Device (etterkommer etter den synske heksa Agnes Nutter) og heksejegeren Newton Pulsifer. Alle etter vennegjengen jobber i grunnen for å hindre jordens undergang. Engel og demon har i grunnen blitt omtrent venner, og har vent seg til å være på jorden. Ingen av dem vil egentlig tilbake der de kom fra, og er ikke heeelt klar for å søke asyl hos den andre siden heller.

Mye spesiell humor, som man er vant til om man har lest Pratchett før.  Morsom!

“The outcast” av Sadie Jones

Nok en god boksirkel-bok.

Vi følger Lewis som vokser opp i England på 50-tallet. Som 10-åring dør hans mor, og hans far gifter seg kjapt med en ung kvinne. Vi følger oppveksten til Lewis, og ting går i grunnen stadig verre for ham. Likevel synes det stadig som at et vagt håp om fremgang lurer i bakgrunnen. Hos nabofamilien Carmichael finner vi to jenter,  kokette Tamsin og unge Kit, og deres far som slår dem og som er ute etter å ydmyke Lewis. Lewis ser etter Tamsin, mens Kit ser etter ham.

Hovedpersonen er godt beskrevet, og man får et ønske om at det skal gå ham vel, til tross for de til tider idiotiske ting han finner på.

En god bok, og stemningen i den henger i en stund etter at man har lest den.

“A spot of bother” av Mark Haddon

“Huffda, skal vi ha flere rare bøker av han der” må jeg innrømme at jeg tenkte da denne kom opp som en av de vi skulle lese i boksirkelen. Men denne var skrevet i en helt annen stil en “The Curious Incident of the Dog in the Night-time”.

Vi følger stort sett det eldre ekteparet George og Jean, som lever et relativt stille liv i en engelsk småby. George oppdager en flekk på benet sitt og blir overbevist om at han har kreft. Hans datter vil gifte seg med en som de fleste, inklusive henne selv, er relativt sikre på at hun egentlig tar for pengenes skyld.  Hans kone har en affære med en av hans tidligere kollegaer og hans homofile sønn (noe George forøvrig ikke er helt komfortabel med) har problemer med å slå seg til ro og generelt å sette andre enn seg selv i sentrum for sin tilværelse. Hverdagsintriger i en litt humoristisk setting.  God skrevet.

“Destined for an early grave” av Jeaniene Frost

Halvvampyren Cat og hennes vampyr-ektemann Bones skal endelig på ferie etter å ha jobbet sammenhengende altfor lenge. Når Cat får velge sted ønsker hun seg Paris, men vel fremme havner de i bakhold så freden varer ikke en kveld engang. I Paris møter de en som hevder at han er den rette ektemannen til Cat. Den arrogante vampyren Gregor jobber for å få (tilbake?) Cat, mens hun og Bones som vanlig må jobbe for å overleve. At noen ser ut til å vite hvor de er på ethvert tidspunkt skaper problemer når de prøver å holde Gregor og andre unna.

Samlivsproblemer, vampyrintriger og ghoulintriger (Hvordan oversetter man ghoul tro?  Halvdød?)  i en lettlest og grei nok urban fantasy-bok.

“Beyond the Pale” av Mark Anthony

Første bok i serien “The last rune”. Jeg fikk den anbefalt her faktisk, som kommentar til lista mi over yndlingsbøker. Kjekt med gode tips – og den her var definitivt et godt tips. Jeg er dog redd det blir et litt dyrt tips, for nå må jeg nesten kjøpe resten av serien etter hvert..

Stemningen i boka minner meg litt om TV-serien Carnivale, som jeg forøvrig syns var meget bra! Skrivestilen minner meg forøvrig også iblant om både Tolkien og Robert Jordan.

I starten av boka følger vi Grace og Travis som hver på sin kant i Colorado har noen underlige opplevelser. Etter hvert hopper vi over fra urban fantasy til standard fantsy og vi følger de to videre i en annen verden, Eldh. En ond kult er ute etter å slippe sin übermektige hersker løs fra sitt runebundne fengsel, og de to blir blandet inn i kampen for å hindre dette. Travis lengter hjem, mens Grace finner seg stadig mer til rette ved hoffet i kongeriket hun havnet i. Begge finner både nye venner og evner underveis, men også skremmende fiender.

Jeg må kjøpe neste bok snart  ..men helst ikke før jeg har fått lest de jeg skal ha ferdig til lesesirkelen i midten av januar..  Forfatteren skriver for godt til det!

Snart jul

Det nærmer seg juleaften. Ute snør det, og i går var jeg ute på tur i skogen med en gjeng og feiret solsnu. Inne er det ikke riktig ferdig enda, men ikke så mye som MÅ gjøres – utover å pynte juletreet da.

Julekakebakingen er kuttet ned til pepperkaker og engelsk fruktkake. Pepperkakebakingen ble fikset sammen med 4-åringen mens  “Jul i skomakergata” og “Jul i Blåfjell” ble spilt så det ljomet i veggene; Da kommer julefølelsen snikende.

I morgen er det tid for de siste småfebrilske innkjøpene siden matbutikkene er stengt i helgen, og jeg ikke gidder bruke juleaften på slikt. Det meste er i hus, men noe er det alltids å huske. Nok bleier til minstesnuppa på 8 måneder er for eksempel veldig kjekt å ha. Litt snop bør vel også i hus for å ikke skuffe 4-åringen.

Gleder meg til “3 nøtter til Askepott” surrende i bakgrunnen, mens jeg leser urørte julehefter. Det ble ikke så mange i år: “Pondus”, “Nemi”, “Kollektivet” og “Carl Barks jul”. Jeg kunne jo fulgt opp fatterns tradisjon med å prøve å få tak i flest mulig (Hei pappa!), men de likner jo en del på hverandre etter hvert som årgangene går, i hvert fall når det gjelder gamle klassikere som “Blondie”, “Snøfte Smith”, “Knoll og Tott”, “Billy”, “Hårek” og så videre.  Kanskje jeg skulle kjøpe dem også en eller annen jul og så bare ta de frem hvert år etter det?  Vi får se.

“Coyote Dreams” av C. E. Murphy

Bok nummer tre om Joanne Walker.  1/4 av politistyrken der hun jobber møter en dag ikke opp på jobben. De har sovnet, og ingen får til å vekke dem. Legene tror de er i en slags koma, men kan ikke forklare hvorfor. Joanne må bruke sine sjamanistiske evner, som hun fortsatt setter liten pris på, og finner ut at hun selv er kilden til problemet.

Da hun skulle redde verden forrige gang (dvs i forrige bok) vekket hun noen som ikke burde ha våknet, og denne noen tømmer sakte folk hun kjenner for energi.  Joanne begynner å grave seg ned i drømmeverdener igjen for å finne grunnen, og hun får som vanlig hjelp av den gamle drosjesjåføren Gary. Underveis finner hun seg selv på stevnemøter med noe som ser ut til å være en perfekt mann, men samtidig merker hun i stadig sterkere grad at hun ikke klarer å la være å tenke på sin utilnærmelige sjef og reagerer sterkt når denne blir sett med søsteren til hennes Mr. Perfect.

Humoristisk og lettlest urban fantasy.

“Master and fool” av J. V. Jones

Bok nr. 3 i serien “The book of Words”.

Fortsatt en grei og underholdende serie å lese. Uten å si for mye:  Melliandra gjenomgår en hel del, jeg liker fortsatt Nabber, Tawl helter i vei og det var greit å få med seg slutten på serien.

Denne boka leste jeg forresten på et lånt Sony-lesebrett.

Liten og hendig sak, men jeg trenger nok enten større skjerm enn 6″ eller kanskje det holder med bare litt flere fontstørrelser?  Litt usikker på akkurat det. 

“Varsleren” av Karin Fossum

Ny Konrad Sejer-krim. Jeg syns det var en grei krimbok uten for lettvinte løsninger. Innmari lettlest var den også – tror jeg brukte maksimum 3 timer. Jeg vet ikke om det egentlig er et ord, men jeg vil kalle den en hverdagskrim.  (Avisene finner stadig på nye ordkombinasjoner, så jeg kan vel også sette sammen ting?)

Jeg syns forfatteren gir et godt innblikk i tankene til både de som opplever ugjerninger og de som begår dem.  Det kunne kanskje være en god bok å sette ungdomsskoleelever til å lese. Den kan gi et lite innblikk i hvordan såkalte guttestreker kan innvirke på andre menneskers liv, og at slike streker kan få uante konsekvenser for en selv og andre.

Hekta..

Av alle ting er jeg nå blitt hekta på en ny bokside.  Funnet en del ting jeg har lyst til å lese

Takk til Virrvarr for tips!

Sikler på fotoskrivere..

Jeg snublet over en test av multifunksjonsskrivere, og det minte meg om at jeg ligger ca 3 1/2 år etter med innliming i fotoalbum.. :-S Huff! Det hadde i grunnen vært litt enklere å få gjort moe med det med egen fotoskriver med god kvalitet.. men.. hvilken skal man i så fall velge tro?

Av de i testen så “Epson Stylus Photo PX710W” og “Canon Pixma MP550 / MP640″ mest fristende ut. Men scanne-muligheter er egentlig strengt tatt ikke helt nødvendig.. Nettverk på den er heller ikke viktig i grunnen.  Kjekt å ha, joda, men ikke direkte nødvendig. Utskrift direkte fra kamera/minnekort er nok heller ikke noe jeg kommer til å benytte.

Derimot er det greit å ha en som fungerer fornuftig når det kommer til bruk av blekk. Jeg husker noen printere fra ex-jobben i Trondheim som nektet å skrive ut svart-hvitt hvis den manglet f.eks gult.. Veldig lite hensiktsmessig! Jeg tror det var HP som hadde det irritasjonsmomentet.. men hvordan er Epson og Canon på slikt tro..?

Jeg får grave litt! Noen som har tips å komme med når jeg vil ha en som hovedsaklig skal skrive ut hauger av 10*15, men likevel helst (men ikke nødvendigvis) ha muligheten til å skrive ut  i A4-format en gang iblant? Og hvordan er det egentlig med holdbarheten på hjemmeprintede bilder?  *sukk* Altformye å skulle forholde seg til!

Lesebrett aka eBook-reader

Jeg fablet litt om å kjøpe Amazon sin utgave av eBook-reader når de nylig slapp sin internasjonale utgave av Kindle. Jeg har en tendens til å handle bøkene mine hos dem uansett, så hvorfor ikke, tenkte jeg.

Jeg fikk imens tilbud av en venn om å teste Sony sin PRS-505 for å se hvordan jeg likte den.

Så langt.. tja..

Den er søt.. kul.. Dings med stor D.. praktisk.. lett.. hendig..  men.. hum.. Den har 3 skriftstørrelser. Small som er for liten, men som hadde gitt meg passe mengde tekst på skjermen, large som er altfor stor og medium som er passe størrelse, men som egentlig gir meg mindre tekst enn jeg ønsker meg på skjermen. Jeg syns ikke jeg gjør annet enn å bla om?

Menyene funker greit.
Bokmerkefunksjonen er kjekk.
Jeg liker at den husker hvor jeg er i alle bøkene, slik at hvis jeg leser 3 samtidig kan jeg trykke på rett bok og den starter der jeg var sist i den boka.
Den er passe tung.
Jeg kan holde den som ei bok så lenge jeg beholder omslaget på.
Jeg kan drasse med meg masssse bøker uten å måtte bære dem.
Den tar PDF uten problemer (muligens i motsetning til Kindle?)

Men:
Jeg ønsker meg større skjerm uten at dingsen er større.
Jeg ønsker meg innebygd lys som kan vippes frem/skrus på, selv om det tar litt mer batteri da.
..og egentlig vil jeg nok at den er støt og vannsikker så jeg slipper å være redd for å ødelegge den.

“Lucifers evangelium” av Tom Egeland

Vi møter igjen arkeologen Bjørn Beltø fra “Sirkelens ende” og “Paktens voktere”. Han kommer over et gammelt manuskript, og må (igjen) unnslippe gale/fanatiske forfølgere for å komme til bunns i et mysterium.

Lettlest og spennende bok, men jeg merker den mister litt grepet for meg etter at de har kommet seg inn døren i babels tårn.. (s. 391 i hardcover-utgaven). Kunne da hatt en bedre slutt..?

“Victoria” av Knut Hamsun

Vi følger møllersønnen Johannes og Victoria fra en herregård. Han forelsker seg, men vet den sosiale avstanden er for stor. Han drar ut og blir med tiden en anerkjent dikter, men glemmer henne aldri.

Victoria på sin side må med tiden forlove seg med en rik mann, da hennes far trenger penger for å holde slottsgården ved like.

Deres veier krysses iblant, men om det ser ut til at de skal få et lykkelig øyeblikk nå og da skynder en av dem, oftest Victoria, å ødelegge det.

De to er, som Hamsuns figurer ofte er, noe sære, humørskiftende, og klare produkter av sin tid. Lykkelig kjærlighet finner du sjelden hos ham.

Boka er godt skrevet og er kort og lettlest.

Mørk sjokolade med blåbær

Snublet over denne da jeg var på min første Harry-tur forrige helg. Nammenam! Smaken minner meg faktisk litt om sjokoladebolle med skogsbærsmak fra “Den lille kokosbollefabrikken”

Nammis! .. men den med havsalt er fortsatt hakket bedre

“Arvetanten” av Simonetta Agnello Horn

Dette skulle være den lette boka i boksirkelrunden denne gangen. Etter litt mer møtetidbytting endte vi imidlertid opp med 3 bøker, og “Victoria” av Hamsun var definitivt veldig mye lettere å komme gjennom.

Mesteren & Margarita måtte jeg bare gi opp etter rundt 60 sider.. Onkelen min sier det er den beste boka han har lest, men man trenger kanskje en meget solid dose interesse for historie for å like den?

Uansett, tilbake til “Arvetanten”. Jeg begynt med friskt mot på denne, men etter få kapitler var det mye større persongalleri enn jeg hadde håp om å få helt oversikt over. Mange av dem hadde lange, italienske navn på G. Småforvirret og ikke helt grepet ble det til at denne boka stadig ble lagt til side for bøker som grep litt mer tak i meg. Jeg hadde imidlertid bestemt meg for at jeg skulle gjennom denne, og hadde en viss sympati for hovedpersonen, så jeg fikk da til slutt tygd meg gjennom saken.

Handlingen er lagt til Sicilia på 1800-tallet. Vi følger Constanza og hennes familie gjennom kjærlighet og død, opprørstendenser i de lavere klasser, fremvekst av mafiaen og store familiekonflikter.

Moren liker henne ikke, og hun skiller seg utseendemessig ut fra alle andre i familien. Andre i familien viser seg etter hvert å også ha sine tvilsomme historier.

Jeg både liker og misliker denne boka. Historien vekslet mellom å kjede meg og å fenge meg. Så.. hvis du liker herregårdsromaner og håpløs kjærlighet er det kanskje boka for deg. Jeg har ikke noe i mot noen av de to tingene egentlig, men jeg falt ikke for denne likevel..

Bærebaby

Jeg har fått noen etterlysninger på babybilde. Hun vises vel kanskje ikke SÅ mye på dette bildet, menmen.. her er i hvert fall minstesnuppa på tur i mei tai.

Samme bæretøyet benyttes på ryggen for å bære storesnuppa på nesten 4 når hun ikke vil gå hjem fra barnehagen. Mest praktiske dings jeg har sydd noensinne, og den har vært mye brukt siden den ble sydd til den eldste snuppa. Oppskriften jeg brukte er  (lett modifisert) fra en jeg fant på Tettinntil, et flott forum om bæring og bæretøy.

Bruktbutikker

Har jeg nevnt at jeg elsker bruktbutikker?

I går sullet jeg litt rundt på en stor Fretex-butikk som ligger i nærheten, og endte som vanlig opp med diverse rare greier.

For et par år siden  snublet jeg over en del små, grønne hverdagsglass på et loppemarked i Birkelunden. Både jeg og min kjære har et nostalgisk forhold til akkurat den type glass, siden vi begge har brukt slike når vi var små. En annen fin ting med dem er at ikke ett av dem har gått i stykker på de årene, i motsetning til de 24 Ikea-glassene vi kjøpte (12 store og 12 små) ikke så mye før det. De tålte ikke’no, så vi har under halvparten igjen.

I går snublet jeg over en masse greier i samme grønne serien – 7 dessertskåler (forsåvidt et litt sært antall, men pytt pytt), en stor bolle, et fat med høy kant og 4 små tallerkener. Hurra!

På samme sted fant jeg samtidig litt flere av de grønne tallerkene vi hadde hjemme da jeg var liten. På den tiden syns jeg de var eksepsjonelt kjipe, og masse greier av den serien havnet på dynga siden fatter ikke trengte dem mer, og jeg ikke ville ha mer enn høyst nødvendig av de med på hybelen når jeg flyttet hjemmefra. Nå har derimot nostalgien seget litt nedover meg (igjen), og jeg syns det var koselig å få med meg litt flere tallerkener og 4 dyptallerkener i tillegg. Smak er en rar sak, og den endrer seg visst med årene. Et kjapt søk viser meg at de er laget av Kåre Berven Fjeldsaa for Stavangerflint. De vi hadde var grønne alt sammen, ikke blandet som de viser bilde av, og jeg må innrømme at den grønnbrune utgaven (som jeg tror det ble laget mest av) definitivt ikke vekker samme interesse. Nå vil jeg bare ha en liten haug av lunch-tallerkenene deres, som har en perfekt størrelse, kanskje noen frokosttallerkener og kanskje muligens en tekanne.. eller hum.. tekanna kan egentlig gjerne være noe annet.. en STOR tekanne som holder godt på varmen. Jaja, alltid noe å se etter en annen gang.

Bruktbutikker og te/kaffe-butikker er morsomme steder å kikke i uansett. Skikkelige loppemarkeder er også morsomme, men samtidig er jeg ikke spesielt glad i å shoppe i kø.. Prisene på klær hos f.eks Fretex har steget litt urealistisk mye syns jeg i grunnen, siden nye klær ser ut til å ha gått en del ned i pris (i hvert fall hos de typiske kjedene som H&M, Cubus, Lindex, etc). Dermed havner mindre bruktklær hjemme hos meg nå enn tidligere. Slitt/nuppete kjole til 50-75, eller ny til 100? Da hjelper det lite at gjenbruk er mer miljøvennlig. En del ting kan dog være både morsommere, betydelig mer unikt og også billigere. Jeg har for eksempel funnet noen morsomme barneklær på loppis/bruktbutikker. De må selvsagt vaskes grundig før de blir tatt i bruk, men det må i grunnen nye klær også før de brukes, så innsatt som en del av dem er med kjemikalier. En liten, fancy body fra Urban Elk måtte for eksempel vaskes hele fire ganger før den sluttet å stinke kjemisal .. og da begynte den allerede å miste endel farge. :-/ Hum.. mistet jeg tråden her nå? Er visst på tide å sove!