En ny sjanger: Paranormal Women’s Fiction (PWF)

Etter hvert som jeg har blitt eldre og etter hvert har lest veldig mange bøker, har jeg begynt å sette pris på litt mer variasjon. Jeg må innrømme at når jeg skal slappe av og bare kose meg med en bok liker jeg best å lese historier om sterke kvinner satt i en verden med preg av paranormale elementer,  som magi, vampyrer, varulver eller liknende.

Veldig, veldig, VELDIG mange hovedpersoner i urban fantasy-sjangeren er 15-25 år, finner sin plass i livet, er den Utvalgte, lærer seg selv å kjenne, får sin første romantisk interesse osv osv.  De er fortsatt fine bøker, men å lese om heltinner med liiittt mer livserfaring var en behagelig avveksling for meg.Så, inn fra siden kommer en ny sjanger: PWF, Paranormal Women’s Fiction. Jeg har også hørt den omtalt som «Powerful Women in Fantasy».

Bøkene har endel fellestrekk: Hovedpersonen er oftest en kvinne på 40+. Det er elementer av paranormal karakter med (f.eks hekser, vampyrer, varulver, spøkelser, etc, etc), mange er skilt eller enke, gamle vennskap friskes opp og vennskap legges sterk vekt på, flytting er ofte involvert og oppdaging av egne undertrykte krefter er veldig ofte en faktor. Humor brukes ofte, og menopause-plager skjules definitivt ikke. De fleste av disse bøkene er lettleste nok til å kunne kategoriseres som chick-lit, men ikke alle. Noen av dem er definitivt noen hakk bedre enn resten.

Det startet da noen tipset meg om denne Facebook gruppa der 13 forfattere hadde slått seg sammen for å promotere bøkene samlet. De var lavt priset, og mange var første i en ny serie. Jeg hadde lest bøker av Darynda Jones, Shannon Mayer og Kristen Painter fra før, så jeg startet med dem, men endte opp med å lese alle 13. Alle var definitivt ikke fantastiske, men de var stort sett morsomme, lettleste og en fin avveksling fra enda en tenåring som til sin overraskelse må redde verden og var den eneste som kunne gjøre det, fortrinnsvis mens hun hadde romantiske følelser for to rimelig like gutter.

Ut med «Å nei, jeg har aldri følt det slik før!» og inn med «Nei men pokker, skjer dette med meg igjen?!». Ut med fablinger rundt «Kan jeg tolke det han sa/gjorde slik eller slik?» og inn med direkte tale: «Hva mente du egentlig nå?».

Om man leser mange på rad kan det fort bli litt mange skilsmisser, idiotiske og utro ex-menn, menopause, retur til barndomsbyer og gamle flammer, men som lettleste bøker å lese innimellom alle de andre jeg leser er de helt ideelle.

Forfattergjengen som bestemte seg for å definere sjangeren har også laget seg en bokklubb på Amazon, for å holde oversikt over hvilke nye bøker de kommer ut med. Det er selvfølgelig mange andre enn disse 13 som skriver om sterke middelaldrene kvinner i skjønnlitterære bøker med paranormale elementer, stadig flere heldigvis, men i dag har jeg fokusert på disse.

Om det ser interresant ut er disse fine å starte med:

• «Sucks to be me» (First Fangs Club #1) av  Kristen Painter
• «Betwixt» (Betwixt & Between #1) av Darynda Jones
• «Midlife bounty hunter» (Forty Proof, #1) av Shannon Mayer
• «Magical midlife madness» (Leveling Up #1) av K.F.  Breene
• «Magic uncorked» (Midlife Magic Cocktail Club #1) av Annabel Chase
• «Starlight web» (Moonshadow Bay, #1) av Yasmine Galenorn,
• «Writing wrongs» (Crow’s Feet Coven #1) av Christine Gael
• «Second chance magic» (Order of Magic, #1) av Michelle M.  Pillow
• «Seeing dead things» (Roxie’s Midlife Adventures, #1) av Leigh Raventhorne

 

 

 

 

 

«Juniper Wiles» av Charles de Lint

Endelig kom det en ny Newford-bok fra Charles de Lint. Det har jeg ventet på lenge!
Jeg frydet meg over å få et nytt gløtt inn i Newford, men sliter likevel litt mer med å få godfølelsen med denne boka. Jeg hadde høye forventninger til boka hans, og de ble for en gangs skyld ikke levd helt opp til.

I denne historien er det tatt med et nytt element der en utflyttet skuespiller returnerer til Newford, og får et mysterie i fanget tilknyttet karakterene i serien hun var med på å spille i. Vi får mer av fantastiske Jilly Coppercorn og andre kjente fjes.. men.. likevel..

Jeg har forsøkt å drøye boka litt utover uken i stedet for å sluke den, for å se om det hjalp meg med å finne tilbake til Newford-følelsen, men det funket bare ikke helt for meg denne gangen. Boka er grei nok den, men TV-serie-aspektet gled bare ikke så sømløst inn i verdenen som liknende historier om numena (figurer som får liv) fra bøker og malerier har gjort tidligere i bøkene til Charles de Lint. På en måte inviteres vi nærmere innpå hovedkarakterene i denne boka enn de andre Newford-bøkene, men for meg kjennes det som i dette tilfellet gjør at vi kommer lenger fra dem og verdenen hans. For meg ble det bare feil å lese om folk som ville ha selfies, fanfic om en TV-serie og litt for mange andre nyere elementer dyttet inn et sted de ikke hørte helt hjemme.
Dette er ikke en dårlig bok, langt i fra, den er bare i en litt annen stil enn de tidligere bøkene i serien.

Når jeg skal se hvor langt jeg har kommet i en serie vender jeg stadig tilbake til FantasticFiction.com.
Siden lager gode lister og gir meg vanligvis en komplett oversikt over det den enkelte forfatteren har kommet ut med.
Jeg tror at neste steg denne gangen blir å lese noen av de andre bøkene i serien på nytt, og de anbefales på det sterkeste.
Mange av bøkene kan leses som frittstående fortellinger, men forståelsen for underlige ting underveis vil nok være mer til stede om man tar de i rekkefølge.

 

Sy ansiktsmaske med innsnitt: Steg for steg gjennomgang

Det du trenger:
* Tettvevd bomullsstoff som tåler 60 grader i vaskemaskina.
* Litt av et ikke-absorberende materiale, som polyester eller en polyesterblanding. (Dette laget  skal være ut.) eventuelt: mer tettvevd bomull.
* Et filerlag av polypropen til å putte inni, ELLER enda et ekstra bomullslag.
* Saks.
* Nål og tråd.
* Bukse-strikk.
* Knappenåler.
* Tusj.
* Utskrift av sjablong.
* Papir eller pappark til å lage egen sjablong.

Kjekt å ha, men det går fint uten:
Stoffsaks, symaskin, strykejern og litt gartner-oppbindingstråd.

Jeg tok utgangspunkt i denne fremgangsmåten fra Stoff & Stil – Trykk på «Last ned» til høyre for å få deres mal og fremgangsmåte.
Det var et greit utgangspunkt, men ikke helt detaljert nok for de som ikke syr så ofte. Denne gruppen folk inkluderer også meg for tiden, så jeg brukte en ettermiddag på den første masken. Den andre gikk kjapt. Siden en god venninne av meg ba meg lage en veiledning tok jeg bilder og noterte underveis mens jeg lagde den tredje.<3

Jeg har sett på anbefalingene som nå sakte kommer sigende på norsk side også, pr 13/8-20:
Kort oppsummert:
* Bruk tettved stoff i 2 eller 3 lag. Lagene kan være samme type stoff eller flere ulike.
* Pass på at stoffet lar lufta passere gjennom når du puster.
* Pass på at stoffet er mykt, glatt, behagelig og formbart nok til at det både er behagelig mot ansiktet og kan forme seg inntil ansiktet for å holder masken tett nok langs kantene.
* Vask stoffet/stoffene på minst 60 grader før du klipper i det.
* Ikke lag vertikale sømmer langs nese, munn og kinn.

I tillegg nevnes litt mer interresante, men for meg rimelig selvsagte, ting som:
* Ikke bruk elementer som støvsugerposer og isolasjonsmateriale fra ting som bleier, byggemateriale, etc
* Ikke bruk stoff som kan være innsatt med giftige kjemikalier.
* Ikke bruk stiftemaskin.

WHO anbefaler trelags masker:

Da jeg lagde denne teskjebeskrivelsen tok jeg utgangspunkt i det jeg hadde fått med meg:
Tettvevd, myk bomull i 2 eller 3 lag.

Fremgangsmåte for to eller trelags maske:

* Skriv ut sjablongen og klipp den ut. Sjablongen var litt liten, syns jeg, og jeg er usikker på om grunnen kan være at sømrom ikke er nevnt? Legger man til ca en cm i alle retninger, utenom i bretten, blir den nemlig mye bedre.

* Ta et papp eller papirark og tegn en ny sjablong ved å legge til ca 1 cm i tre retninger. Da jeg skulle lage til mannen min la jeg til 2 cm siden min ble for liten til ham.

Hvis du er flink til å klippe brettet stoff uten at det sklir omkring kan du bruke den nye, halve sjablongen du akkurat laget.
Om du både ikke er heeelt der og vil ha bedre oversikt over hvilke deler av eventuelt mønster på stoffet som kommer hvor, når du legger sjablongen på stoffet:
Klipp langs alle linjene på sjablongen din utenom den der det står «Brett».
Deretter bretter du den over på resten av arket og tegner en tilsvarende slik at du får et sammenhengende mønster. Papp eller katong er enklest å tegne etter senere, men om du ikke har det går det fint med papir. (Husk at det er ufint å bruke dedikert stoffsaks til alt annet enn stoff. Saksa blir sløv av det.)

* Finn frem bomullsstoffet ditt. Hvis det er krøllete kan det være lurt å stryke den delen du skal tegne på nå. Om du har kjøpt noe fancy kan det være en veldig god ide å lage en testmaske av f.eks en gammel t-skjorte eller et putetrekk først, til du er sikker på at du har fått en sjablong du er fornøyd med.

* Uansett: Tegn og klipp 1 del etter sjablongen. Vent litt med del 2.
(Tips: Om din sjablong blir som min er det ikke sikkert at den er nøyaktig lik fra side til side.. Ikke snu sjablongen opp ned når du flytter den for å tegne/klippe del nummer to.)

* Brett stoffbiten så utsiden er inn, og sett nåler langs innsnittene langs hake og nese.

* Sy langs innsnittene, ca 0.5 cm fra kanten, så du er sikker på at den ikke rakner.
(Hvis du vil ha litt ekstra jobb kan du sy sikksakk rundt hele stoffbiten først, men det går definitivt fint ann å la være.)

* Om du nå bretter inn alle kantene og setter nåler langs dem får du et inntrykk av hvordan masken er når den er ferdig.
Det kan være litt stikkete å prøve en maske full av nåler opp mot ansiktet.
Bruk eventuelt små sikerhetsnåler om du foretrekker det, eller tråkle en søm langs kantene. (Nåler gikk fint for meg.)

Hold masken inntil ansiktet ditt. Er den for liten? For stor? Skulle den vært kortere eller lengre ved ørene? Skulle det vært litt mer eller mindre plass til haka eller nesa? Da er det i grunnen bare en ting å gjøre for å få en maske som passer: Gå tilbake til tegnebordet og prøv å gjette deg frem til hvordan sjablongen din burde være for å passe akkurat ditt ansikt. Deretter klipper du ut en ny stoffbit ut fra den og syr søm langs innsnittene på baksiden av stoffet. Sett på nåler som forrige gang, og test om masken ser ut til å dekke det den skal, uten å bli for stor.

* Når du er fornøyd: Klipp ut en likedan stoffbit i et polyester-stoff og sy langs innsnittene på den også.

* Legg deretter de to maskedelene med utsiden inn mot hverandre.

* Sett nåler langs de to langsidene, mens de to kortsidene får være åpne.

* Sy langs langsidene. Det går fint å gjøre det for hånd, men om du har en symaskin stuet bort et sted kan det være en god anledning til å hale den frem.
Om du har sydd sikksakk langs kantene kan du sy nærmere kanten, men ellers kan du sy en tett, rett søm sånn ca 0.5 – 0.7 cm fra kanten. Pass på å sy litt frem og tilbake i endene av sømmen så tråden sitter godt fast.
(Vi vil jo ikke at den skal rakne i første 60-gradersvask, det er for mye styr.)

* Vreng masken så de to utsidene kommer frem.

* Prøv masken på, så du er sikker på hvilken side du vil ha opp og ned.

* Bonusting: Dette er ikke strengt tatt nødvendig, men det gjør masken litt mer formbar over nesa: Ta en bit gartner-oppbindingstråd / blomstertråd som er litt lenger enn masken di. (IKKE klipp den av med stoffsaka!)
Tråden minner om de hvite trådgreiene vi brukte til å lukke brødposer med da jeg var liten.

Lirk/dytt blomstertråden inn langs toppen av masken, og sett en rad med nåler under den.

Sy en søm rett nedenfor oppbindingstråden for å holde den på plass. Jeg tok den sømmen for hånd, for å gjøre den mindre synlig.

Jeg tar et langt sting på baksiden, og tar så et kort sting bakover på forsiden, og gjentar så langs hele kanten.
(Samme type sting som er praktisk til å sy opp bukser med.)

Om du har lyst kan du sy en lik søm nederst på masken også, for å gi den bedre fasong, så foret ikke titter frem.

* Dytt inn i masken den siste halvannen centimeteren av hver kortside.

Her ser du samtidig hvordan stingene jeg brukte ser ut på baksiden.

* Klipp en bit stikk på ca 18 cm. Stapp inni ca 1 cm av strikken i hvert hjørne av en kortende. Fest med nåler. Prøv masken igjen. Er det passe lengde fra nesa til bak øret? Trenger du mer strikk må du klippe en ny bit, trenger du mindre kan du stappe mer av en ende inni masken, til du er fornøyd med lengden.
Noter deg lengden du vil ha når du er fornøyd, og gjenta på den andre siden.

* Sy en søm over strikkene (og eventuelt oppbindingstråden), ca 0.5 cm fra enden. Sy frem og tilbake noen ganger der. Om du skal ha plass til å dytte et filter inni lar du det være et passe hull midten.

Ferdig! 🙂

Her er de to første jeg lagde: En stor og en middels stor med tilhørende sjablonger.

 

«Of mice and men» av John Steinbeck

  Godt skrevet bok. Den gir et tidsbilde på hvordan ting kan ha opplevdes hos både de tyske erobrerne og de «erobrede» som nekter å gi opp. Vi får både innblikk i den stille, standhaftige motstanden fra de norske innbyggerne, og den triste hverdagen til de tyske soldatene som går der og lengter hjem.

Jeg syns eeegentlig at boka mangler en mer definert slutt.

 

«Thorn Jack» av Katherine Harbour

Thorn jack er en slags moderne gjenfortelling av den gamle skotske balladen om Tam Lin. Vi følger hovedpersonen Finn som etter søsterens død flytter med sin far til et underlig sted. Jeg vil si at boken er en slags blanding av mørk, ung og urban fantasy og gjendiktning av gamle sagn. Finn får to gode venner som hjelper henne å manøvrere de ulike virkelighetene hun plutselig befinner seg i når hun møter Jack og den besnærende, men farlige Fata-familien.
Boka er godt skrevet og tonen i den minner meg om både «En midtsommernatts drøm» og «The night circus».
Jeg gleder meg til å lese videre i «Briar Queen» og «Nettle King» som er de to andre bøkene i «Night and Nothing»-serien.

 

To romaner med handling lagt til andre verdenskrig

«Nattergalen» av Kristin Hannah
Vi følger de to søstrene Vianne og Isabelle. De er svært forskjellige. Moren dør mens de er unge, og faren etterlater dem et sted siden han ikke klarer å ta seg av dem etter å selv ha vært i første verdenskrig. Når andre verdenskrig bryter ut velger de to unge kvinnene ulike måter å håndtere det på. Den yngste legger ut på farefulle ferder som del av motstandsbevegelsen, mens den litt eldre må håndtere andre farer hjemme på bygda i Frankrike. Både enkeltskjebnene og trådene mellom dem er godt beskrevet.

«All the Light We Cannot See»/»Alt lyset vi ikke ser» av Anthony Doerr
Vi følger den jenta Marie-Laure. Når hun blir blind bygger faren en miniatyr av nabolaget for å hjelpe henne til å klare seg bedre på egen hånd. Når tyskerne erobrer Paris rømmer de til en liten kystby for å bo hos hennes grandonkel. Med seg har de en muligens falsk juvel fra et museum som faren jobbet på. Nazistene jakter på den, og kommer stadig nærmere.

Parallellt følger vi glimt fra Werners liv mens han vokser opp på et barnehjem i Tyskland. Han og søsteren pleier å lytte til spenennde opplæringsprogram på radioen i smug. Werner blir flink til å bygge radioer og ender opp  i Hitlers ungdomsorganisasjon. Han blir sendt på oppdrag for å spore opp bruk av radioer i Frankrike under krigen, og ender opp i den lille kystbyen.

Historien deres er godt fortalt, og trådene flettes sammen på en god måte. Anbefales!

 

 

Romaner med handling fra Roma

Til våren skal jeg en tur til Roma med svigermor og min svigerinne. Det gleder jeg meg til! Imens forbereder jeg meg litt med å lese noen bøker med handling lagt til byen.

Jeg begynte pent med «Four seasons in Rome» av Anthony Doerr.
Han skriver godt om sitt forfatterår der med sin kone, små tvillinggutter, søvnproblemer og vakre glimt fra den store og vakre byen.

En fin bok som kanskje ikke gir så mye direkte praktisk nytte, om det skulle være målet, men den gir glimt av hvordan byen kan kjennes å gå rundt i. Boka fikk meg til å glede meg litt ekstra til å reise akkurat til Roma.

 

 

Deretter fortsatte jeg med «Veien til Roma» av Mark Lamprell.
Den var relativt lettlest, men strengt tatt verken spennende eller godt skrevet.

Vi følger ulike par gjennom handlinger knyttet til byen: Unge Alice som planlegger å gifte seg med sin kjæreste snart, gamle Connie og Lizze som skal spre asken etter Connies mann og til slutt det middelaldrende ekteparet Meg og Alec som er på jakt etter en spesiell gulvflis til et av sine evige oppussingsprosjekt.
Forfatteren benytter en fortellerstemme som skal være «Romas ånd», noe jeg personlig ikke synes fungerer så bra.

 

Den neste boka ble «Evighetens Roma» av Domenica De Rosa, og denne likte jeg godt.

Vi følger tre vidt forskjellige søstre som skal til Roma for å spre asken etter sin far som nydelig har avgått ved døden. De har ulike ønsker om hvordan dette skal skje, og også om hvor dette skal skje.

Hovedpersonen er yngstedatteren Gaby som fødte sin datter samme dagen som faren døde. Hennes to eldre søstre er dypt religiøse Anna og meget alternative Maria. Roma og den italienske familien blir et spennende bakteppe for samspillet mellom familiemedlemmene.

 

Den neste i rekken blir «Tidlig en morgen» av Virginia Baily.

Handlingen er lagt til Roma i 1943, når en kvinne redder et jødisk barn fra å bli deportert, ved å påstå at han er hennes nevø.

..og mer kommer når jeg har lest den.

 

Lettlest urban fantasy

I det siste har jeg lest noen lettleste, fornøyelige serier.
Den ene serien heter «The federal witch» og foreløbig har det kommet 7 av den. Forfatteren er T.S. Paul

• Born a Witch…Drafted by the FBI! (The Federal Witch, #0)
• Conjuring Quantico (The Federal Witch, #1)
• Magical Probi (The Federal Witch, #2)
• Cat’s Night Out (The Federal Witch, #2.5)
• Special Agent In Charge (The Federal Witch, #3)
• Witness Enchantment (The Federal Witch #4)
• Night of the Unicorn (The Federal Witch, #5)
• Invisible Elder (The Federal Witch, #6)

Vi følger heksa Agatha Blackmore som utviklet sine evner endel tidligere enn de fleste hekser gjør i denne utgaven av verden. Hun har endel uhell opp gjennom oppveksten, blant annet et der hun kom til å forminske en enhjørning hun fikk i bursdagsgave. Hun sliter stadig ut sine lærere, og magien hun kaster er ganske uforutsigbar. FBI trenger en heks, og heksesamfunnet trenger strengt tatt at Agatha er et annet sted mens hun øver på å takle evnene sine.. Vi møter byråkrati, humor, en mini-enhjørning med personlighet, saker og løse og varulver, varkatter og vampyrer å samarbeide med. Jeg vil anbefale serien for folk fra ca 12 år og opp.

Den neste serien jeg vil nevne er Anita Oh sin serie «Werewolf high». Vi møter unge Lucy O’Connor som har fått et skolestipend til en internatskole langt unna hjemstedet. Når hun kommer dit møter hun igjen sin tidligere bestevenn Sam som hun trodde døde i et blodig overfall i nabohuset for tre år siden. Lucy sliter med de vanlige tenåringsproblemene rundt venner, kjærlighet og skole, med midt i det hele får hun også mer uvanlige problemer i forbindelser med magi og varulver. Lettlest YA-serie med litt romantikk i, som også passer fra ca 12 år og oppover.

• The Truth Spell (Werewolf High #1)
• A Very Werey Christmas (Werewolf High #1.5)
• The Tiny Curse (Werewolf High #2)
• The Body Swap (Werewolf High #3)
• The Soul Bond (Werewolf High Book 4)
• The Love Potion (Werewolf High Book 5)
• The Time Loop (Werewolf High Book 6)
• The Fake Boyfriend (Werewolf High Book 7)

Den første boka i denne serien kan man laste ned gratis fra Amazon.

 

Mer steampunk-bøker fra Gail Carriger

For noen år siden leste jeg serien «The Parasol Protectorate», deriblant «Soulless», av Gail Carriger.
Jeg koste meg med blandingen av viktoriansk tid, steampunk-elementer, vampyrer og varulver. Nå har hun kommet med mer i samme stilen, denne gangen med muligens et litt yngre publikum i tankene.

Den nye serien, som er lagt til samme univers, heter  «Finishing school» og inneholder 4 morsomme bøker.

Vi følger Sophronia og hennes venninner på en noe spesiell skole. Humor, rare navn, viktorianske klær, luftskip, spionasje, kunsten å snikmyrde på et vis som sømmer seg en ung dame av rang og mye annet gøy. Anbefales fra.. tja.. rundt 14 år og opp? Morsomt for mye eldre lesere også!

Etter dette har Carriger kommet med enda en ny serie, «The Custard Protocol», om Rue som er Alexias datter fra Parasol Protectorate-serien. Vi følger unge Rue på viktig oppdrag  til Inda i sitt flunkende nye luftskip. Mer av samme stilen og små glimt til hovedpersonene fra The Parasol Protectorate. Hun skriver fortsatt godt, og jeg gleder meg til neste bok i serien.

 

 

Snaaaaaaart jul

Jeg er veldig klar for ferie og håper å få lest masssssse i juleferien.

Jeg er minst to Nemibøker på etterskudd, må fullføre andregangs lesing av Pullman sin Dark materials nummer 1, og spise mest mulig av urban fantasy-bøker. ..også har jeg lyst til å lese Evna en gang til. 🙂

 

«Råta» og snart «Evna» av Siri Pettersen

I 2013 kom «Råta». Jeg leste den (selvsagt) i det den kom og likte den absolutt godt, men jeg ønsket nok eeegentlig å få lese mye mer om Hirka sin parallelle verden, til tross for at jeg jo visste at hun havnet et annet sted i neste bok.. Uansett, siden jeg visste at tredje bok i trilogien Ravneringene skulle komme snart, tenkte jeg det var det best å oppfriske litt på handlingen i «Råta» nå. Denne gangen likte jeg boka bedre en forrige gang fordi jeg nå ikke satt på de samme forventningene til hauger av Ymslanda-handling som forrige gang jeg kastet meg over den.

I «Råta» følger vi Hirka i nåtid på jorda, mens Rime sitter fast i Ymslanda. Hirka prøver å venne seg til livet som papirløs fremmed i England. Hun har med seg ravnen Kuro fra Ymslanda, men han blir stadig sykere i en verden uten evna. Hirka møter blant annet mennesket Stefan som jakter på noen med tenner som likner vampyrer.  Mye spennende skjer, og vi får vite mer om de likfødte.

Kos deg med «Råta» mens du venter på «Evna»!

«Evna» var jeg så heldig å få et leseeksemplar av etter Siri Pettersens GiveAway til blodfansen, men de hadde trykt et stort merke om at den ikke skulle brukes til anmeldelser på forsiden.. så.. Hva kan jeg si.. Jo: Jeg slukte/inhalerte/koooste den i meg på to kvelder, og er både meeeget fornøyd samtidig som jeg gjerne vil ha mer..!  Så får en skikkelig anmeldelse komme når jeg har en vakker og finpusset hardcover-utgave i hendene. 😀

Forlaget påstår at serien passer for «ungdom og unge voksne»..så er jeg vel barnslig da.. for jammen passer den for meg også! 🙂

 

«Forbannet» av Tonje Tornes, nr. 2 i Kire-trilogien.

I 2013 kom første bok i Kire-trilogien: «Hulder». Nå har endelig nummer to kommet: «Forbannet». Boka fortsetter der forrige slapp, og vi følger Erik og familien, Flora, tvillingene og klassevenninnen Lena på nye eventyr. Boka er spennende, og som Erik lurer vi på hvem man kan stole på underveis. Denne boka er kanskje litt mørkere enn den forrige, og jeg vil fortsatt anbefale serien for de som er over 12 år omtrent. Dette fordi boka har en del.. hva skal vi si..  pubertale.. tema underveis som de yngste kan vente litt med. Personlig syns jeg jo boka fungerer fint for voksne også da. 🙂

 

Ulike varianter av Questbar

I blant er det greit å ha noe «nødproviant» i veska. Enten for å ha med på tur, uventet lang jobbdag, eller trenger noe kjapt før en sein middag. Derfor har jeg handlet og testet ut diverse varianter av Quest Nutrition sine måltidserstattere. Noen av dem funker definitivt bedre enn andre:

• Chocolate Brownie: Kald er den ganske uspiselig. Litt som å tygge sagflis med litt kakao på spør du meg.. Men varmer du den et øyeblikk i micro blir den såvidt spiselig..  Terningkast 1 kald, Terningkast 2 varm
• Peanut Butter Supreme : Spiselig, om ikke egentlig direkte god. Ikke vond, og ikke sagflis, men litt kjedelig. Terningkast 3 kald
• Coconut Cashew:  Minner meg om en slags myk fruktkaramell. Smaker.. greit. Terningkast: 3.5 kald – Fått anbefalt å teste den varm, men det har jeg ikke fått gjort enda.
• Apple Pie: Veldig falsk eplesmak, men ellers forsåvidt grei nok. Terningkast: 3 kald.
• Cinnamon roll: Grei smak. Smaker ikke så mye, men har ikke falsk søtsmak. Kunne godt inneholdt mye mer kanel! Litt rar når den er varmet i micro. Terningkast: 4 kald, 3.5 varm.
• White Chocolate Raspberry: Denne var ikke så dum! Jeg har ikke testet den varm, men kald er den i grunnen god. Terningkast: 4 kald.

 

«Martian» av Andy Weir

Lesesirkelbok fra i høst: «Martian» av Andy Weir er en sci-fi bok der vi følger astronauten Mark Watney som er med på en ekspedisjon til Mars. Han ender opp med å bli etterlatt der, og vi følger hans kamp for å overleve på den ugjestmilde planeten mens han venter på både kontakt med og forsyninger fra jorda. Spennende!

 

Barnebøker: «Pulverheksa» av Ingunn Aamodt

Ingunn Aamodt har skrevet mange barnebøker om pulverheksa, og også noen kartongbøker om henne til de aller minste.

Du får kjente figurer som går igjen i (omtrent) alle bøkene:

– Pulverheksa, som kan lage det meste ved å slippe litt pulver i gryta si.
– Kjæledyra Hokus og Pokus som er en kråke og en svart katt.
– Krokodillen som er glad i krokodillegrøt.
– Tyven og Politimannen.
– Drømmeprinsen, som selvsagt har en hvit hest.
– Suppegjøken, som bare kan si KU-LU om han ikke får nok suppe.
– Småtrollene, en hel haug små troll som er veldig glade i brus.
– Grønnskolingen, som er litt.. grønn og tanketom.

Handlingene er gjentagende, til stor glede for de små. «Eeeer det småtrollene som banker på døra nå?» Nei, det X. Noe skjer med X, så banker det igjen. «Eeeer det smårollene?» Nei.. og slik fortsetter det.

Fin humor, gode tegninger, og personer som barna blir glad i.

 

 

«Kaoshjerte» av Lise Forfang Grimnes

I denne boka følger vi 16 år gamle Minja fra Stovner. Hun er litt annerledes enn andre jenter på sin alder, men har lært å skjule det.

Hun våkner forslått hjemme i leiligheten og aner ikke hva hun har gjort de siste ukene. I sin jakt på å nøste opp hva som har skjedd finner hun frem til den lille bygda der bestemoren (som hun aldri har møtt) bor, og merkelige ting skjer.

Ny, flott, norsk fantasy-bok skrevet for ungdom.

Anbefales! En bok som er vanskelig å legge fra seg når du først har begynt å lese den.

 

Decent-serien til S.M. Reine

Denne serien har jeg kost meg med i slutten av 2014.

Vi følger anti-heltinnen, eksorsisten og demonjegeren Elise Kavanagh og den mannlige heksen James Faulkner på spennende eventyr. Historien har driv, og jeg har planer om å fortsette å følge dem over i neste serie, «Ascension», når jeg har lest serien hennes «Cain Chronicles»  som visst også har karakterer som er med i «Ascension». Litt forvirrende, men spennende uansett.

Denne serien hadde noen elementer som ikke er vanlige for urban fantasy-bøkene jeg vanligvis leser; Herunder engler som er betydelig mer kaotiske enn gode, demoner som ikke nødvendigvis er onde og en definitivt gal gud innesperret i edens hage med ulike utgaver av Eva etter som årene går..

Jeg likte varianten med at enkelte med genmateriale til det (kopis), mennesker med ekstra evner i forhold til fysisk styrke og det å bli frisk etter skader,  kan la seg binde til en heks (aspis) for en  livslang forbindelse der de kan beskytte hverandre. Kopis står for det greske ordet sverd, mens aspis står for skjold. De fleste av typen kopis er menn, mens Elise er en sjelden, kvinnelig utgave.

Jeg har en egen forkjærlighet for urban fantasy med kvinnelige hovedpersoner som ikke har perfekt utseende, alltid tar gode beslutninger, har et fantastisk kjærlighetsliv, etc etc.. Elise er ikke alltid verken sympatisk, klok eller vakker for alle som møter henne, og det liker jeg.

De første 3 bøkene i serien er av (for meg) uklare grunner priset til den nette sum av 0,- på Amazon. De neste er også særdeles lavt priset i Kindle-utgavene, fra 0.99-5$. Jeg hadde kjøpt dem uansett, men 0 som startpris på første bok i en serie ser jeg logikken i, for å bli hekta. 😉

 

«Black water» og Broken soul» av Faith Hunter

Først koste jeg med tre korte historier om Jane Yellowrock i samlingen «Black Water».
Boken inneholder fortellingene «Black water», «Snafu», «Off the grid». To av dem inneholder litt brutale scener, så denne boka er nok ikke noe for de yngste leserne. Jeg likte formatet, og å få korte blikk inn i Janes’ verden utenom New Orleans.

Deretter gikk jeg direkte over til å jafse i meg «Broken Soul» som er bok nummer åtte i serien om Jane Yellowrock.Denne gangen er det en forventet ankomst av en gjeng europeeiske vampyrer som skaper trøbbel for Leo i New Orleans.

Jeg liker urban fantasy-bøker med en sterk heltinne, og Jane fyller definitivt den rollen. Gleder meg fortsatt til neste bok.

 

 

«Hele livet på en dag» av Alyson Richman

Originaltittelen på denne boka er «The lost wife», noe jeg syns passer mye bedre med innholdet.

Uansett: Vi følger et jødisk par som finner hverandre rett før andre verdenskrig bryter ut, og som blir adskilt rett etter at de har giftet seg. Boka starter med at de som gamle endelig møtes igjen i barnebarnas bryllup, og så får vi vekselsvis glimt fra begges liv under krigen og etter den.

God bok. Gripende uten å bli klissete. Anbefales!

 

«Nevermore»-triologien av Shannon Mayer

  «Sundred», «Bound» og «Dauntless» heter bøkene i denne triologien av Shannon Mayer. Jeg må innrømme at for meg ble det til sammen egentlig bare en passe lang bok.. 🙂 Jeg leste den som e-bok, og la knapt merke til at det var tre bøker det var snakk om. Amazon sier triologien tilsvarer ca 423 sider, så det stemmer nok.  Jeg syns den var lettlest, og spennende nok til at det var litt hardt å legge den fra seg.

Kort fortalt: Det er laget et nytt superfantastisk stoff «Nevermore» som hjelper mot blant annet kreft, ufrivillig barnløshet, parkinsons og i tillegg er effektivt mot overvekt.. Hovedpersonene Mara og Sebastian har lenge ønsket å få barn, og håper at dette er tingen som kan hjelpe dem etter år med forsøk. Desverre (eller heldigvis) for Mara, viser det seg at stoffet er laget av en plante som hun er veldig allergisk mot.

Noen uker etter at store deler av den vestlige verden har fått sin dose Nevermore viser det seg en del uheldige bi-effekter.. Flaks for de som ikke hadde råd, tilgang eller av annen grunn ikke kjøpte dosen hos sin lege.

Uten å si altfor mye kan jeg vel si at deler av boka minner meg litt om «Apocalypse Cow», der vi også følger noen få på flukt fra zombie-aktige bølinger. Til tross for at dette er en apokalypse-bok, er det også en intens kjærlighetshistorie.

Jeg likte boka og gleder jeg meg til neste.