Testing av nye treningsmåter

De siste ukene har jeg begynt å prøve en ny trenings-variant hver uke. Jeg er laaaaangt unna å være like flink som min venninne, men uansett fremgang fra å bare varme opp, sykle eller gå hurtig på tredemølle (Jeg hater å jogge på dem!)  trene kjernemuskulatur og litt andre muskelgrupper.

Forrige uke var det Zumba som skulle testes – et år eller mer siden “alle andre” begynte med det. Jeg likte det, og siden jeg tydeligvis må booke det en uke i forveien for å få plass er det visst mange som fortsatt driver på med det. Grei musikk, god trener og ikke for vanskelig. Jeg gjorde en hel haug “feil”, men ignorerte det og bare sullet rundt videre så godt jeg kunne. Skal prøves igjen.

Denne uken prøvde jeg Sha’bam, en slags dansetrening. Det var på en måte litt som Fame, bare med aldeles grusom musikk og uten de kule danserne.. Mye uklare trinn hit og dit i hurtig rekkefølge, uten beskrivelse. Mye hopping sidelengs og slikt.. Men det var musikken som knekte meg. Noen slags radbrekte versjoner av triste pop-låter. Dette prøver jeg ikke igjen.

Neste gang skal jeg teste Zumba med umiddelbar etterfølgende Yoga-time. Yoga på SATS har jeg testet før, og selv om det med ubehagelig klarhet viste min både manglende balanseevne og tøyelighet var det okay likevel.

 

 

Ostekake i posjonsformer

I motsetning til pepperkake-forsøket, er dette en velprøvd og høyt elsket oppskrift.

Utgangspunktet er “Gerds ostekake” fra lavkarbo.no. Den har jeg prøvd noen ganger før.

Denne gangen ble det med sukkerfri bringebærgele fra Eldorado.

Her er bilde av ingrediensblandingene – rød bolle med krem, hvit skål med philadelphia og rømme, blank skål med gele med 2 never frosne bringebær i, og store muffinsformer med nøtte/sjokolade-blanding som bunn.

Jeg tror denne geleen stivner litt saktere enn den vanlige sukkervarianten, for jeg ble relativt utålmodig en stund. Til slutt var den endelig gele-aktig nok til at alt kunne blandes forsiktig sammen. Deretter ble massen fordelt i formene. Jeg endte opp med 16 store og 4 små muffinsformer fulle. De fleste av disse hviler nå i fryseboksen, og er ypperlige til å ta opp når noe skal feires. <3

 

Pepperkaker, på et vis.. Prøv en annen oppskrift! :-)

To sett pepperkakedeig ble gjort klare i går kveld. Den vanlige etter mammas oppskrift som jeg har vært med på  å lage siden jeg var liten, og lavkarbovarianten jeg jobbet meg frem til i fjor.

Den første gikk som smurt, og er like god som alltid. Den andre derimot.. Uhm.. jeg tenkte som så, at nå skal  jeg bytte ut 3/4 av sukrinen med bjørkesøt, så den får passe søtning uten kald ettersmak. Og så hadde jeg jo yacon-sirup i år, og agave-nektar, så jeg droppet vanlig sirup og tok en ss av hver av disse i stedet. I oppskriften fra i fjor skrev jeg 2.5 måleskjeer med vann.. WTF? Hva slags størrelse av måleskje?! Jeg forsøkte med spiseskje.. og deigen ble flytende. :-/  Siden jeg i utgangspunktet hadde akkurat nok til 4 dl mandelmel i skapet da jeg startet måtte prosjektet settes på pause.

På Life fikk jeg tak i mandelmel (Uffda, 90 for en pose?! Ikke så rart at jeg i utgangspunktet startet å handle mandelmel på iherb, men nå var det da tomt i skapet. Neste gang prøver jeg å lage selv i blenderen.) Tilbake til deigen forsøkte jeg igjen. Etter ca to dl av det mer finmalte mandelmelet ble deigen formbar, om jeg hadde bakepapir under og plastfolie oppå..  Siden kakene ble ganske tykke satset jeg friskt på 14 minutter, ut fra det jeg skrev i fjor.. Tabbe. “..Og endelig så ble en plate brent. Ja dette har vi venta på så leeenge..” spilte fornøyd i hodet mitt.. Velvel, det var nok til en plate til, så jeg forsøkte igjen. Da de hadde passe farge, etter ca 9 minutter, tok jeg de ut. De stivnet etter hvert.. sånn til å begynne med. En times tid etterpå var de mer myke igjen. *sukk*  Og de som ble lett avhengighetsskapende i fjor.. :-/ Nytt forsøk tro? Miff!

..men nå, en uke etter, er det ikke så mange igjen. Til tross for at de var myke, ble de i grunnen gode.. og siden de ikke var “ordntlige” og måtte spares til jul, ble de lovlig snop.. Oops.

Så nå ligger det en ny deig i kjøleskapet og venter. Denne gangen ble det:

Varmes:
1 ss vann
0.7 dl sukrin
0.5 dl bjørkesøt
1 stor ss Agave nektar
1.5 ts kanel
1 ts ingefær med topp
1 ts malt nellik

Has i når blandingen er kjølnet såvidt:
55 g meierismør
Når smøret har smeltet:
1 pose grovt mandelmel fra iherb (Now Foods, Almond Flour (284 g))
1 dl fint mandelmel fra funksjonell mat
1/2 dl kokosmel

Hvordan de blir denne gangen skal jeg komme tilbake til.

..og så er jeg tilbake igjen.. Skuffa!

Deigen ble stående i kjøleskapet (i boks) et par dager. Den var litt smuldrete, men fikk da kjevlet den ut på et vis. Resultatet ble dog.. uhm.. triste kjeks-aktige kaker med vaaaaag hint av pepperkakesmak. Kan muligens brukes som underlag for ost, men ellers rimelig ubrukelige. Jeg prøvde å se på det som en anledning til å være litt kreativ. Jeg visste jeg hadde noe mørk Cavalier-sjokolade i skapet, og noe sukkerfri melkesjokolade. Da jeg skulle knekke den mørke syns jeg den var så mye og rar.. og fant ut at i stedet for “Dark” sto det “Dark Mocca”. Iha.. Uggen sjokolade med snodig fyll. Jeg tok en bit, og tenkte forhåpningsfullt at “Kanskje den smaker bedre smeltet..?”

Det er jo lov å håpe, så jeg smeltet den sammen med den lyse melkesjokoladen som jeg heller ikke likte så godt, stadig med håp om at før eller senere smaker denne blandingen like godt som den ser ut som.. Prøvde etter hvert litt carob-pulver og 2 dråper stevia med mørk sjokoladesmak for å få sterkere kakaosmak. Det hjalp litt, men ikke nok.

“Jaja, jeg prøver likevel. Kanskje det blir bra sammen?” var min noe ulogiske tanke. Dermed ble smakløse trebiter dyppet i snodig sjokoladeblanding, og satt til å stivne i kjøleskapet. Velvel.. Svaret på hvordan det gikk er vel i grunnen gitt..? De smaker fortsatt uggent.:-/ Hvis jeg skulle få noen ekle folk på besøk, som jeg ville bli kvitt fort, kunne jeg jo servert dem disse, men sånne folk kommer jo ikke på besøk hit, så dermed går nok disse kakebitene tur til søppelkassen i stedet.

Jeg tror likevel jeg skal forsøke igjen – med søtere, mykere pepperkaker rullet som kuler, og dyppet i rett type sjokolade.

 

Bursdagsshopping

Fiiiine kjolen som ble med meg hjem! “Rhonda doll circle dress” er navnet på den, og den er plommefarvet, eller lilla om man bruker litt enklere fargeskala.

..og nei, jenta med tatoveringene er ikke meg. Bildet er fra Naughty Shadows, en butikk som er bare halvparten så tvilsom som den høres ut som. De har riktignok mye lakk&lær og korsetter, men de har også masse retro-kjoler og annet lekkert som er litt mer mainstream.

Deres beskrivelse av kjolen: “Denne kjolen er som tatt ut av Mad Men serien. I dyp plommefarget (litt mørkere enn bildet viser) stretchbengaline med smalt liv og vidt skjørt. Bred og klassisk krage og to knapper i front. Glidelås i siden.”

Denne kjolen ser ganske annerledes ut på meg forøvrig. Både fordi jeg kjøpte med et stivt, sort, tyll-underskjørt/petticoat for å få vidde i skjørtet, og dessuten fordi jeg er betydelig lavere og med mer former enn denne modellen. Da jeg endelig oppdaget den skjulte glidelåsen i siden ble det en hel del enklere å få den på. Kul er den uansett. <3

 

Baketid

Julekaker kommer nok i løpet av helga. Dvs pepperkaker + min lavkarbovariant av dem da, men ellers blir det mest mat-baking her i huset. Grovbrød til resten av familien, og slikt som dette til meg:

Mandelkjeks i enkle firkanter i stedet for å jobbe for å få dem pene og runde..

I tillegg ble det en ny runde med “Superduperbrød II” i rundstykke-varianten.

Nå mangler jeg bare knekkebrød, så skulle det vare en liten stund.

 

Vakker november-ettermiddag

Sånn så det ut ute da jeg og 2-åringen tuslet fra barnehagen til skolen for å hente 6-åringen den siste dagen i november. Nydelig!

 

Lanseringsfest for kokeboka “Fristende lavkarbo”

Jeg og to venninner dro på lanseringsfesten for kokeboka “Fristende lavkarbo” av Cecilie Theiste-Bratli. Hun fristet med smaksprøver og musserende, og da kan man vel ikke være vanskelig å be?

Det var hyggelig å møte Cecilie etter å ha fulgt bloggen hennes lenge nå, og smaksprøvene og cava’en var nydelig. Spesielt falt jeg for nøttekaker med blåbær i. Nammenamm!

Som en stooor bonus delte de faktisk ut boken hennes også! Wheee! Så nå har jeg en nydelig, tykk, vidunderlig lavkarbo-snop-kokebok som bare bobler over av av gode oppskrifter, flotte bilder, og fine tekster. Her er det mye som skal testes ut!

Fine boka! <3

Jeg likte spesielt godt kapitlet med tips til ting å lage til barnebursdager. Hun nevnte et tips på bloggen forresten: For hvert egg du bruker i en deig bør det ikke være mer enn omtrent en spiseskje sukrin. Hvis du vil lage noe søtere enn det er det lurt å spe på med en annen type søtning – det være seg steviadråper, splenda, flytende natreen, bjørkesøt, eller hva du nå bruker. Dermed slipper du kald ettersmak fra sukrin. Jeg blander den i grunnen alltid med noe annet jeg, for da funker den best for meg.

Vi møtte forresten en hyggelig freelance journalist/stylist der også, som fikk meg til å tenke på kreativ innpakning av julegaver. Kanskje jeg skulle finne på noe mer spennende enn bare vanlig julepapir på noe i år?

 

Snop-mekking

I kveld fikk vi endelig knotet oss til å bruke den lille pakken med sjokolade-miks fra Navitas.

Først fordelte vi goji-bær i små konfektformer. Goji-bærene ble nøye testet av de små, og ble godkjent denne gangen. Yay! Forrige gang rynket de på nesa av smaken, men jeg tror den posen var litt tørrere enn de som fulgte med her.

Vi hakket kakaosmøret i biter og smeltet i vannbad. Deretter fikk 6-åringen røre inn kakaopulveret, mens 2-åringen maste om at det var hennes tur.

Så helte vi sjokolade oppå gojibærene, og fant plutselig ut at formene nok var litt små, for vi sto igjen med mer sjokolade igjen i skåla når formene var fulle. To muffinsformer ble redningen. De fikk litt peanøtter og hasselnøtter i bunn, og så gikk resten av sjokoladen oppå der.

Deretter ble brettet satt ut under en skål på verandaen for å stivne, siden fryseboksen var full.

Men de stivnet ute ble de små etter hvert lagt, og jeg gikk i gang med neste prosjekt: En ny runde av rå, sursøte godterikuler. Jeg har vært fysen på dem noen uker nå, men glemte stadig å putte nøtter i vann slik at jeg kunne få kommet i gang.. I dag husket jeg det endelig!

Blenderen min var ikke like lykkelig kan man si.. :-/  Den startet fint, suste noen runder.. og stoppet.. igjen.. Jeg slo den av, helte halvparten over i en skål, forsøkte igjen med diverse metoder – superfort, supersakte, puls.. men nei. Etter hvert ble det relativt hakkete, men langt fra den massen jeg egentlig ville ha. Til slutt kom jeg med noen velvalgte ord mens jeg gravde guggen ut av blenderen og hakket over blandingen noen ganger med skarp kniv for å bli kvitt de største nøttebitene. Miff!

Prøvesmaking viste at mengden med granateplepulver i deigen må (minst) dobles om man bytter ut noe av cashewnøttene med en miks av paranøtter og hasselnøtter, så dermed fikk den en drøy spiseskje ekstra drysset over før jeg begynte å rulle ut kuler. Eller.. vel.. det er mulig jeg gjør noe feil.. men det jeg må gjøre er å først dele massen opp i passende biter, så vaske hendene godt og la litt kaldtvann være igjen på hendene før jeg begynner å rulle. Hvis ikke klisser jeg bare. Med kalde hender og deig som har fått hvile bittelitt går det derimot fint å rulle dem. Er jeg litt klissete etter oppdelingen av deigen blir det bare mer kliss.

Jeg lager ganske små kuler, for av en eller annen grunn syns jeg det smaker litt bedre med to små biter snop enn en stor bit. Det er noe med den lille munnfullen som passer perfekt – og så blir det mindre søl enn om jeg skal ta biter av en stor kule, innbiller jeg meg i hvert fall.

Nå ligger et helt plastinnpakket skjærebrett med små kuler tett i tett i isbit-skuffen øverst i fryseboksen. Dermed kan jeg bare ta en når jeg har lyst på, og rulle i mer granateplepulver i en liten, tett boks jeg har stående til formålet. Ikke trenger de tines heller, for de blir ikke harde av å ligge i fryseren. Nammenam!

Sjokoladen ble forøvrig nydelig syns jeg, da jeg fikk testet den. De søte små må vel kanskje få smake etter hvert de også?    ..ikke for det.. De smakte ganske intenst da skåla med flytende sjokolade ble ansett som for tom til å lage flere konfekter av. De fikk også prøve gleden av å bruke klementin-båter som små slikkepotter for å få med seg de aller siste restene.   (Okay da, bildet ble vel ikke akkurat blant de vakreste jeg har tatt, men denne gangen ble det i hvert fall et bilde!)

 

Boklesestråle på “Av en annen verden”-bloggen

Jeg har hevet meg med på et påfunn fra Elin på Av en annen verden. Hun skal lese en bok, blogge om den, og så sende den videre til neste blogger som gjør det samme, sender videre.. og så videre.

Flere som vil være med? Innlegget finner du her. De som har meldt seg så langt finner du her. Boka som er utgangspunkt til å begynne med er “Der Gud gråter” skrevet av Siba Shakib.

 

“Vampyrjegeren” av Heine T. Bakkeid (Dr. Schnabels krønike bok 1)

Nå har jeg begynt på en ny ungdomsbok-serie. Han som har skrevet den gikk på trinnet under meg på ungdomsskolen, så jeg fikk tilfeldigvis opp en facebook-melding fra noen som kjenner ham som skrøt voldsomt av den.

Jeg liker jo vampyrbøker, og ungdomsbøker for den saks skyld, så jeg fant ut at jeg skulle gi den en sjanse. Og det var en god ting. Boka er godt skrevet og har en spennende og interessant historie.

Vi følger unge Vlad som må forlate sin familie når pesten kommer. Omtrent hele familien blir utryddet, og moren sender ham til en gammel kirke langt unna, der hun tror han vil være trygt.. Det viser seg kjapt å være feil.

Gjennom barndommen har han hørt mange skumle fortellinger der hans onkel Arad innehar helterollen, og etter hvert i denne boka ender han opp som læregutt hos sin onkel i London. Selv om han har kommet seg videre er han imidlertid ikke trygg.

Boka anbefales absolutt. Jeg gnoflet den i meg på kort tid, og bok nummer 2 i serien, “De dødes hus”, ankommer bibliotek-filialen min i løpet av dagen. Siden bokhylla mi begynner å bli veldig overfylt blir det jeg leser på norsk stort sett lånt på biblioteket, mens de engelske samles opp på min elskede Kindle.

 

Københavntur!

Denne helgen var jeg i København med 3 gode venninner. For omtrent 6 år siden jobbet vi sammen alle 4, men for øyeblikket er det bare en av oss igjen på den gamle arbeidsplassen. Til tross for at jeg har flyttet fra vakre Trondheim har vi klart å holde kontakten litt gående, og det er jeg glad for.

Jeg kom hjem med mye rart – hovedsaklig julegaver egentlig. Jeg hadde egentlig planer om å komme hjem med en liten haug innsvingede topper for å bytte ut masse gammelt ræl i garderobeskapet, men den gang ei. (Og nei, da snakker jeg ikke om “forrige sesong” eller engang forrige år, om noen mot formodning skulle lure på om jeg tenker å bli seriøs fashion-blogger. Gammelt ræl i dette tilfellet er klær som er enten for store eller utslitt og det må nok snart bli gått gjennom.) Noe så umoderne som innsvinget midje hadde butikkene nesten ikke hørt om en gang. Valget var mellom rett-ned-sekk eller “midje” rett under bysten. Siden midjen min ikke lenger bare er noe som teoretisk sett eksisterer, var ikke de valgene så veldig fristene i grunnen. På flyplassen på vei hjem klarte jeg dog å fremdrive – ved iherdig hjelp av ekspeditøren på Noa Noa – en riktig pen, innsvinget, svart topp. Ikke det mest spennende fargevalget, men greit å ha en uansett. De hadde forøvrig mye pent ellers, men det fikk litt feil passform.

..og når jeg først er inne på emnet passform.. Hva ER greia med å skulle ha så innmari lavt liv på nesten alle dongeribukser for tiden? Jada, jeg er sikkert håpløst umoderne, men jeg vil helst slippe rørleggersprekk om jeg må bøye meg, tenk! Jeg prøvde mye rart i et par butikker, selv om utvalget var definitivt størst blant jeans med lavt liv og tettsittende bukseben (de fikk henge pent i fred for meg), fant jeg likevel litt å prøve etter litt leting og hjelp. Jeg fant til slutt en bukse på Esprit med “Higher raise” og litt tendenser til bootcut. – Yay, en som hverken gir muffintop og/eller klenger seg inntil leggene. Jeg er litt glad for at jeg vet nøyaktig hva jeg vil ha, selv om det er litt styr å finne det.. Som du kanskje ser av bildet har den ikke innmari høyt liv akkurat – men jeg vedder på at det er høyt nok til at om man sammenlikner lengden på glidelåsen med lengden på en del av det andre som hang der, vil man få kanskje dobbelt så lang glidelås på denne. =:-o

*fundere* Kanskje greia for de motebevisste er at man først skal tyne seg ned i bukse med lavt liv og pinetrange legger, og så ta på en overdel i enten sekkefasong (det vil si rett ned) eller med midjen under bysten for å skjule at magen tyter litt ut over den (for) lave linningen og halve rompa titter frem når man for eksempel skal ta på seg skoene?

Tilbake til København-steder jeg vil trekke frem:

• Restauranten House of Souls i Vestergade 3 – Dette stedet har jeg nevnt en gang før, og de er fortsatt fantastiske. Vidunderlig mat (og jada, de klarte lage mat til meg uten hvitløk denne gangen også – dog etter en liten tankepause) og morsom betjening. Varm og god stemning kombinert med fantastisk mat.. De når toppen av poengskalaen for meg. Husk å bestille bord på forhånd!

• Simply Chocolate – God sjokolade i morsom/kul innpakning. Hyggelig betjening som tydelig hadde skjønt at det var lurt å tilby kundene smaksprøver. Det kunne vi like.. men så endte vi jo opp med litt mer også da. Mange av eskene deres hadde fin innpakning med tekster som “Forget Johnny Depp”. De hadde forøvrig en kul, stor sjokolade-julekalender med en konfektbit i hver rute, men jeg fant ut at det ville bli litt for mye å starte hver adventsdag med sjokolade med sukker i.. Dessuten er det ofte rare ting inni slike, og det er slett ikke alt konfekt-fyll jeg er like glad i. Flytende nougat for eksempel. *hutre* Skal jeg skeie ut skal det pinadø være verdt det! ;-D ..men en adventskalender hadde egentlig vært innmari koselig å ha uansett.. Kanskje jeg kan få ungene til å lage en til meg når de blir litt større? Jeg fyller jo tross alt deres med stæsj, siden bestemoren har vært snill og brodert kalendere til dem.Jeg gleder meg forøvrig til å prøve ut Simply Chocolate sin mørke sjokolade med salte mandler i. Den og en gammel favoritt fra Tax-free-butikken, “Trufflina” fra GuyLian, ligger nå i skapet og venter på jul. Før den tid klarer jeg kanskje til og med å somle meg til å lage litt yummy, hjemmelaget, mørk og egentlig til og med ganske sunn sjokolade? <3

• Tivoliet i København – Med lys overalt er den et vakkert syn en kald november aften. For berg&dalbane-entusiaster som meg er den i tillegg vidunderlig i det henseende at det faktisk ikke er noen kø! Jeg kunne gå omtrent rett på både Dragen, Demonen, Odinexpressen og Himmelskipet! Herlig! ..men jeg anbefaler absolutt varme klær og hansker, for litt kaldt er det jo, spesielt i Himmelskipet. Det hjalp heldigvis med litt varm gløgg etterpå!

..Forøvrig har de en morsom, men litt skummel, greie på torget på Rådhusplassen: Der kan du klikke på en knapp, smile til kamera, og sende et e-post-kort til de adressene du måtte ha lyst til.

 

Tilbake igjen

Bloggen min var nede noen dager med stygg sperret-melding. =:-o
Jeg lurte på om det var min lange side med korte anmeldelser av diverse iherb-produkter som fikk WordPress til å gjøre det, men i følge e-posten jeg fikk da jeg spurte hva jeg kunne gjøre for å fikse det hadde jeg visst ikke gjort noe galt likevel.

Jaja. Etter at de åpnet den igjen fjernet jeg mesteparten likevel – for sikkerhets skyld. Det fins så mange andre blogger der ute som sier ting om produkter derfra, og jeg vil fortsette å blogge her, så da velger jeg å holde jeg meg gooodt innenfor det som måtte være lov.

For tiden koser jeg meg med ny vampyr-bok, og skriver nok mer om den om noen dager.

 

Tur-baking

Jeg skal på laiv og bo på hytte i helgen, og da er det jo greit å ha med seg litt mat når man har et kosthold som avviker litt fra normen.
I løpet av de siste dagene har jeg fikset:

• Superduperrundstykker
• Mandelkjeks
• Knekkebrød

I tillegg tar jeg med brie, spekepølse og smør, så da skal jeg klare meg lenge!

Superduperrundstykkene er det første gang jeg baker. Foreløbig har jeg bare snust på dem, men de ser spennende ut. Mye rart man må ha i skapet for å lage dem, men det begynner jeg jo å ha en del av for tiden.

Siden jeg ikke har bakt dem før kan jeg jo kopiere inn oppskriften hennes, og vise mine endringer og etter hvert hvordan mitt resultat ble seende ut.

1,5 dl varmt vann
1 ss fiberhusk
4 egg
1,5 dl mandler – malte
1,5 dl linfrø
1 dl solsikkekjerner
1 dl sesamfrø
1 dl gresskarkjerner
0,5 dl grovhakkede valnøtter
0,5 – 1 dl hempfrø
0,5 dl gojibær
1 ts bakepulver
litt salt

• Mal mandler om du allerede ikke har gjort det. Mal gjerne linfrø og mandler sammen. (Jeg brukte grovt mandelmel og droppet å male linfrø. Derimot tok jeg en tung steinmorter og malte hele den tørre blandingen litt før jeg blandet med det våte, for å få det litt mer melaktig og ikke bare en haug med frø.)
• Hakk valnøttene og mål opp alle ingrediensene.
• Ha vannet i bakebollen, strø over fiberhusken, rør om med en slikkepott og la den stå å svelle i et minutt.
• Tilsett eggene i “fiberhusk blandingen” og rør godt.
• Tilsett alt det tørre litt etter litt.
• Form til brød eller rundstykker etter ønske. (Jeg valgte rundtykker og fikk 9 i fin størrelse.)
• Stek på 170 grader i ca 45 minutter om du lager rundstykker og ca. 1 time om du lager brød.

Jada, bilder kommer!

 

“Heartless” (The Parasol Protectorate, bok 4) av Gail Carriger

I bok nr. 4 om “The Parasol Protectorate” følger vi igjen sjelløse Alexia. Hun havner igjen i trøbbel, men denne gangen er det i det minste langt fra å være hennes feil. Et spøkelse som har blitt gal varsler om at noen vil drepe dronningen, og Alexia begir seg ut på jakt.

Serien er fortsatt vittig, spennende og vidunderlig å lese. Jeg måtte (desverre) ikke slå opp så mange ord denne gangen, men kanskje det er fordi jeg er blitt mer vant til de..? Og om du lurer – Jeg skjønner oftest vagt hva et ord betyr ut fra sammenhengen det står i, men noen såpass spesielle ord er det interessant å få litt mer detaljert forklaring på..

 

“The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society” av Mary Ann Shaffer og Annie Barrows

“The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society” er oversatt til norsk og heter da “Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai”. Jeg aner ikke om jeg ville likt den norske oversettelsen, men den engelske utgaven var i hvert fall god. I følge Aftenpostens anmeldelse høres det dog lovende ut: “Sarah Selmers oversettelse er uten de lytene oversettelser fra engelsk for ofte skjemmes av”.

Boka er en brevroman der vi følger brev til og fra hovedpersonen Juliet. Hun er en forfatter som har skrevet humoristiske artikler under krigsårene, og nå lurer på hva hun skal ta seg til. Vi får brev fra hennes forlegger, noen venner og etter hvert også fra medlemmer av den famøse boksirkelen. Hun fatter interesse for øya og de til dels litt spesielle menneskene som bor der, og drar etter hvert på besøk dit.

Dette var en koselig og varm bok som det var en glede å lese. (Dessverre vil det ikke komme flere bøker enn denne ene fra Mary Ann Shaffer, siden hun døde før boken var fullført. Da hun ble syk var boken antatt, men hadde litt finpussing igjen. Dermed overlot hun arbeidet med å fullføre boken til sin niese Annie Barrows, som også er forfatter.)

 

“Blameless” (The Parasol Protectorate, bok 3) av Gail Carriger

Bok nr. 3 i serien om “The Parasol Protectorate”.

Alexia Maccon, sjelløs, finner seg gravid med barnet til sin varulvektemann – og han nekter å tro at det er hans, fordi så vidt han vet kan ikke varulver formere seg etter at de har gjenomgått transformasjonen til å bli en.

Alexia blir blodig fornærmet over å bli mistenkt for utroskap og flytter tilbake til sin (forferdelige) familie i London. Noe slikt er jo totalt uhørt på 1830-tallet, og dermed blir hun også kastet ut av dronningens råd, der hun stort sett ser ut til å fungere som mekler mellom vampyr og varulv-siden. Når Alexia så i tillegg blir angrepet av mekaniske, giftige marihøner begynner hun å få nok. For å få bevist sin uskyld for Lord Maccon drar hun til Italia for å sjekke gamle kilder hos en gjeng tempelriddere, noe som heller ikke viser seg å være ufarlig.

Serien er fortsatt fantastisk.

 

“Changeless” (The Parasol Protectorate, bok 2) av Gail Carriger

Vi følger Alexia i bok nummer to om “The Parasol Protectorate”.

Et eller annet uforklarlig skjer sånn at hele Londons befolkning av overnaturlige blir affektert som om en sjelløs skulle ha tatt på dem. Det vil si: Vampyrer er dødelige, varulver får ikke byttet til sin ulveform, og alle spøkelsene er forsvunnet! Hvem kan beskyldes for dette, om ikke tidligere Alexia Tarabotti, nå Lady Woolsey, Alexia Maccon.

Etter en tid forsvinner fenomenet, og Alexia får snusen i at det skjedde samtidig som en gjeng varulver forsvinner fra byen. Hun drar etter, med sine følgesvenner.

Fiiine boka! Jeg fant mange nye, fine ord i denne også, og er fortsatt veldig glad i ordboka på Kindle som kan forklare meg de fleste underveis.

 

iHerb, forkortet liste med tips om ting jeg liker og ikke liker derfra

Lista over ble visst ganske lang etter hvert. Lang nok til at WordPress ikke likte den, og sperret bloggen min for reklame.  .. så nå har jeg fjernet mesteparten. De få som er igjen er de jeg har mest meninger om – Det være seg positivt eller negativt:

Lur matboks:

Fit & Fresh, Lunch on the Go Set < – Denne er stooooor. Passer til en stor lunch-salat. Brukes for tiden som matboks til førsteklassingen. God plass til det som skal tilsvare to matpakker for henne – For eksempel 3 1/2 brødskiver med pølse/ost + et eple. Stort fryseelement som holder maten kjølig lenge nok uten å ta altfor mye plass. Siden den matpakken med fryseelement er blitt overtatt av 5-åringen gjorde jeg et nytt forsøk på å finne en til meg. Jeg endte med en annen variant fra Fit & Fresh, nemlig Fruit & Veggie Bowl. Denne er delt i tre rom og teorien min var at den burde funke bra til salat der noe skulle holdes adskilt fra resten frem til det skulle spises. Kjøleelementet på denne klikkes fast i lokket. Det var en fin ide, men sirkelen er så tynn at den ikke holder maten kjølig mer enn noen få timer, og dressingrommet i midten er aaaltfor stort, og tar dermed bort mye av salat-plassen.

Hud & hår-ting:

Desserte Essence: Generelt lukter sjampo/balsam derfra litt vel syntetisk, mens balsameffekten er heller laber. Til gjengjeld får de håret til å skinne. Den jeg har likt best av alle DE-variantene jeg har testet så langt – og det begynner å bli en del nå (bringebær, eple, kokos, druer) – er Shea Butter Shampoo og balsamvarianten Hydrating Shea Butter. Den funker i hvert fall fint på mitt lange, tynne, farvede hår.

Jeg har også forsøkt “Giovanni, Magnetic Energizing Shampoo” og balsamvarianten Power Treatment – De gjør at ser bra ut første dagen, deretter ser håret skikkelig fett ut. Anbefales ikke av meg i hvert fall!

Nubian Heritage, African Black Soap – Denne sorte såpen lukter vidunderlig! Ligger den i hylle på dusjen sprekker den dog, men det gjelder vel forsåvidt de fleste såper.

Avalon Organics, Exfoliating Enzyme Scrub, For Sensitive Skin, Lavender  – Lukter godt, men huden min reagerte litt på den. Denne derimot: Queen Helene, Soothing Cocoa Butter Natural Facial Scrub  – var slett ikke dum. Lukter godt og den hadde passe størrelse på skrubbekornene i kremen.

Badger Company, Cocoa Butter Lip Balm – Skikkelig god lypsyl. har testet en del av de andre, men denne var klart best.

Jeg har forøvrig lurt på å finne en god og naturlig krem, men så langt har jeg bare testet en. Det var Jason Natural, 25,000 IU Vitamin E, Age Renewal Moisturizing Creme. Denne viste seg å være ganske så feit. Den funker som nattkrem, eventuelt som en slags lett-variant av body-butter – eller kanskje den blir bra om vinteren som en slags kuldekrem? I andre reviews har jeg lest at noen ikke liker lukten, men jeg syns den var helt grei.

 

Så suste tiden av gårde igjen

Tiden flyr. Jeg har vært syk – når jeg tilbringer en hel uke i sengen og likevel ikke orker tanken på å fortsette å lese den spennende vampyr-boka på Kindle’n, da er det på tide å lukke øynene og vente til tilstanden går over.
Da den gjorde det valgte jeg i stedet å kaste meg over en liten haug bibliotekbøker som lå og ventet på meg.

Først ut var en ungdomsbok: “Thirteen reasons why” av Jay Asher. Vi følger en gutt som får en skoeske med kassetter i posten, med instruksjoner om å høre på dem. Etter at han har fått skaffet seg en gammel walkman finner vi ut hva som skjedde med jenta som snakker på kassettene. Hun tok livet av seg, og sammen med gutten spinner vi tråden gjennom tiden da problemene hennes startet, og hvordan små ting rullet seg opp og ble for store til å håndtere. Den gjorde vondt å lese, men det var aldri snakk om å legge den vekk.. Jeg vil anbefale den spesielt til lærere som vil gi en bok til en klasse der elevene kan få problematisere hvordan man behandler hverandre, og hva det kan bety å stoppe opp og rekke ut en hjelpende hånd når man ser at noen sliter. Jeg håper alle som leser den vil sitte igjen med en liten følelse av å ønske og prøve å bry seg mer om menneskene i sine omgivelser.

Neste bok ut var noe helt annet. Det ble “Villa Serena” av Domenica De Rosa. Vi følger et par med sine tre barn som har bosatt seg i et gammelt hus i Toscana. Hun lever av å skrive sukkersøte, romantiserende artikler om livet der, mens mannen pendler til England. Ting ble ikke helt som noen av de forventet, og han går fra henne. Vi følger deretter damen videre i Toscana der hun må klare seg på egen hånd med barna når det viser seg at mannen er konkurs. Litt romantikk, litt mysterier, en hel del hverdagsliv. Koselig bok, som jeg likte.

Den etterfølgende boka ble mummitroll-boka “Pappaen og havet” av Tove Jansson. Koselig å lese om kjente skikkelser, som jeg nok undrer meg mye mer over nå, enn da jeg leste bøkene som tenåring. Mummifamilien og venner drar ut med båten og bosetter seg i et fyr på en øde øy. Øya oppfører seg merkelig, og det samme gjør en gammel mann som bor på øya. Dette er nok en av de litt mørkere bøkene om mummitrollet og co. Jeg tror jeg skal se om boksirkel-gjengen vil lese denne etter hvert, for det er en del jeg undrer meg over i den..  Den boka jeg skulle ha lest sammen med dem denne gangen var forøvrig noe helt annet – ” Fristerinnen fra Firenze” av Rushdie.. men jeg klarte bare ikke å bli fenget av den, så den ble levert tilbake relativt ulest.

Til slutt leste jeg en ny barnebok av Egil Moe med vakre tegninger av Line Lorna Tessem: “Alle bor i Sungsungsung”. Anbefales til alle som har, eller kjenner noen som har, fosterbarn. Ikke for det – Det er en fin bok uansett om man har det eller ei, men den er spesielt relevant for de nevnte gruppene da.

 

Kylling i peanøtt- og kokosmelksaus med blomkålris

For omtrent et år siden leste jeg et blogginnlegg der bloggeren Ugledama på lavkarbo hadde tatt utgangspunkt i denne oppskriften fra Santa Maria.

Jeg har endret litt på den etter å ha laget retten en rekke ganger.

Min oppskrift ble til slutt slik:

Kylling i peanøtt- og kokosmelksaus (4 Porsjoner)

600-1000 g kyllingbryst – alt etter hvor sultne folk er, og om man vil ha rester til f.eks. lunch dagen etter.
1 ts grovt, malt pepper
1 ts malt cumin / spisskummen
2 ts malt koriander
2 ts sambal oelek (Chilipaste, fås på Meny og i innvandrerbutikker)
2 ss ketjap manis (Søt soyasaus, fås på Meny og i innvandrerbutikker)
1 boks kokosmelk
1 ts sukrin (Kan droppes eller byttes ut med annen søtning)
2 dl peanøtter
2 lime
1 ts salt
kokosolje (uten smak) til stekingen. Annen olje med lite smak funker også.
1 boks vannkastanjer
1/2 paprika

Tilbehør
1 blomkål
100 g smør eller 1 håndfull pinjekjerner og 2 pastinakk

Fremgangsmåte

• Sett på en kjele vann til å koke blomkålen. Om du foretrekker den rå utgaven kan du droppe smør og i stedet rive blomkålen på et rivjern, og eventuelt blande inn en håndfull hakkede pinjekjerner og 2 stk pastinakk som skrelles og rives. Husk uansett å skylle grønnsakene først.
• Stek kyllingfiletene. Jeg pleier å steke dem hele, og river dem fra hverandre underveis i stekingen ved hjelp av to stekespader. Jeg liker det bedre enn å kutte dem opp på forhånd, fordi stekeflatene blir så annerledes.
• Åpne boksen med vannkastanjer. Hell ut laken de ligger i. Skyll dem for å bli kvitt smaken av laken. Hvis de ikke er oppskåret på forhånd skjærer du dem i tynne skiver. Bland sammen med kyllingen i panna/wok’en og la de surre litt sammen.
• Kutt paprikaen i små biter og putt oppi.
• Press de to limefruktene og bland det sammen med alt krydderet. Noen vil sikkert ha mye mer chili i enn de to teskjeene jeg bruker.
• Åpne en boks kokosmelk og hell i den og krydderblandingen. Jeg bruker den fete utgaven av kokosmelk, og hvis jeg lager litt mindre heller jeg ut litt av det  vannaktige i bunnen av boksen.
• Hakk opp peanøttene grovt og strø utover.
• La retten være litt i panna mens du rører rundt i 2-3 minutter.
• Hvis du valgte å koke blomkålen moser du den nå med en potetstapper eller en gaffel til det begynner å se ut som riskorn. Bland i smøret og strø på litt salt og pepper. For de som ikke vil ha lavkarbo-variant kan dette selvsagt byttes ut med nanbrød og/eller ris.

Bilde kommer