For noen år siden leste jeg serien «The Parasol Protectorate», deriblant «Soulless», av Gail Carriger.
Jeg koste meg med blandingen av viktoriansk tid, steampunk-elementer, vampyrer og varulver. Nå har hun kommet med mer i samme stilen, denne gangen med muligens et litt yngre publikum i tankene.
Den nye serien, som er lagt til samme univers, heter «Finishing school» og inneholder 4 morsomme bøker.
Vi følger Sophronia og hennes venninner på en noe spesiell skole. Humor, rare navn, viktorianske klær, luftskip, spionasje, kunsten å snikmyrde på et vis som sømmer seg en ung dame av rang og mye annet gøy. Anbefales fra.. tja.. rundt 14 år og opp? Morsomt for mye eldre lesere også!
Etter dette har Carriger kommet med enda en ny serie, «The Custard Protocol», om Rue som er Alexias datter fra Parasol Protectorate-serien. Vi følger unge Rue på viktig oppdrag til Inda i sitt flunkende nye luftskip. Mer av samme stilen og små glimt til hovedpersonene fra The Parasol Protectorate. Hun skriver fortsatt godt, og jeg gleder meg til neste bok i serien.
Stikkord: 2016, Alternativ historie, Gail Carriger, Steampunk, Ung fantasy, Vampyr, Varulv
Først koste jeg med tre korte historier om Jane Yellowrock i samlingen «Black Water».
Boken inneholder fortellingene «Black water», «Snafu», «Off the grid». To av dem inneholder litt brutale scener, så denne boka er nok ikke noe for de yngste leserne. Jeg likte formatet, og å få korte blikk inn i Janes’ verden utenom New Orleans.
Deretter gikk jeg direkte over til å jafse i meg «Broken Soul» som er bok nummer åtte i serien om Jane Yellowrock.Denne gangen er det en forventet ankomst av en gjeng europeeiske vampyrer som skaper trøbbel for Leo i New Orleans.
Jeg liker urban fantasy-bøker med en sterk heltinne, og Jane fyller definitivt den rollen. Gleder meg fortsatt til neste bok.
Stikkord: 2014, Bokanmeldelse, Jane Yellowrock, Magi, Skinwalker, Vampyr
Nå har jeg begynt på en ny ungdomsbok-serie. Han som har skrevet den gikk på trinnet under meg på ungdomsskolen, så jeg fikk tilfeldigvis opp en facebook-melding fra noen som kjenner ham som skrøt voldsomt av den.
Jeg liker jo vampyrbøker, og ungdomsbøker for den saks skyld, så jeg fant ut at jeg skulle gi den en sjanse. Og det var en god ting. Boka er godt skrevet og har en spennende og interessant historie.
Vi følger unge Vlad som må forlate sin familie når pesten kommer. Omtrent hele familien blir utryddet, og moren sender ham til en gammel kirke langt unna, der hun tror han vil være trygt.. Det viser seg kjapt å være feil.
Gjennom barndommen har han hørt mange skumle fortellinger der hans onkel Arad innehar helterollen, og etter hvert i denne boka ender han opp som læregutt hos sin onkel i London. Selv om han har kommet seg videre er han imidlertid ikke trygg.
Boka anbefales absolutt. Jeg gnoflet den i meg på kort tid, og bok nummer 2 i serien, «De dødes hus», ankommer bibliotek-filialen min i løpet av dagen. Siden bokhylla mi begynner å bli veldig overfylt blir det jeg leser på norsk stort sett lånt på biblioteket, mens de engelske samles opp på min elskede Kindle.
Stikkord: 2011, Alternativ historie, Bokanmeldelse, Ungdomsbok, Vampyr
I bok nr. 4 om «The Parasol Protectorate» følger vi igjen sjelløse Alexia. Hun havner igjen i trøbbel, men denne gangen er det i det minste langt fra å være hennes feil. Et spøkelse som har blitt gal varsler om at noen vil drepe dronningen, og Alexia begir seg ut på jakt.
Serien er fortsatt vittig, spennende og vidunderlig å lese. Jeg måtte (desverre) ikke slå opp så mange ord denne gangen, men kanskje det er fordi jeg er blitt mer vant til de..? Og om du lurer – Jeg skjønner oftest vagt hva et ord betyr ut fra sammenhengen det står i, men noen såpass spesielle ord er det interessant å få litt mer detaljert forklaring på.. 🙂
Stikkord: 2011, Alternativ historie, Bokanmeldelse, Fantasy, Steampunk, Vampyr, Varulv
Bok nr. 3 i serien om «The Parasol Protectorate».
Alexia Maccon, sjelløs, finner seg gravid med barnet til sin varulvektemann – og han nekter å tro at det er hans, fordi så vidt han vet kan ikke varulver formere seg etter at de har gjenomgått transformasjonen til å bli en.
Alexia blir blodig fornærmet over å bli mistenkt for utroskap og flytter tilbake til sin (forferdelige) familie i London. Noe slikt er jo totalt uhørt på 1830-tallet, og dermed blir hun også kastet ut av dronningens råd, der hun stort sett ser ut til å fungere som mekler mellom vampyr og varulv-siden. Når Alexia så i tillegg blir angrepet av mekaniske, giftige marihøner begynner hun å få nok. For å få bevist sin uskyld for Lord Maccon drar hun til Italia for å sjekke gamle kilder hos en gjeng tempelriddere, noe som heller ikke viser seg å være ufarlig.
Serien er fortsatt fantastisk. 🙂
Stikkord: 2011, Alternativ historie, Bokanmeldelse, Fantasy, Steampunk, Vampyr, Varulv
Vi følger Alexia i bok nummer to om «The Parasol Protectorate».
Et eller annet uforklarlig skjer sånn at hele Londons befolkning av overnaturlige blir affektert som om en sjelløs skulle ha tatt på dem. Det vil si: Vampyrer er dødelige, varulver får ikke byttet til sin ulveform, og alle spøkelsene er forsvunnet! Hvem kan beskyldes for dette, om ikke tidligere Alexia Tarabotti, nå Lady Woolsey, Alexia Maccon.
Etter en tid forsvinner fenomenet, og Alexia får snusen i at det skjedde samtidig som en gjeng varulver forsvinner fra byen. Hun drar etter, med sine følgesvenner.
Fiiine boka! Jeg fant mange nye, fine ord i denne også, og er fortsatt veldig glad i ordboka på Kindle som kan forklare meg de fleste underveis.
Stikkord: 2011, Alternativ historie, Bokanmeldelse, Fantasy, Steampunk, Vampyr, Varulv
Serien «The parasol protectorate» har jeg hatt liggende en stund nå, og endelig fikk jeg tid til å lese den. Den viste seg å ha en aldeles vidunderlig, humoristisk steampunk-fantasy-alternativ historie-blanding, og jeg finner stadig ord jeg må sjekke hva betyr. Ordbok-funksjonen på Kindle er forøvrig kjekk å ha! ♥
Vi er i ca 1830 i et alternativt London, der vi finner både varulver, vampyrer og spøkelser integrert i samfunnet. Vi følger frøken følger Alexia Tarabotti som er peppermø i den uhyrlige alder av 26 år. Hun er halvt italiensk, en «blåstrømpe» med sterke meninger. Hennes hudfarge og skarpe hjerne (vel, og tunge) er ikke noe som passer helt inn i de fasjonable overklasse-sirkler hun tilhører. I tillegg har hun et mindre kjent «handikapp» til – nemlig at hun mangler sjel. De sjelløse fungerer som et slags motpunkt til de overnaturlige, og om hun tar på en vampyr blir han midlertidig dødelig igjen og huggtennene trekkes automatisk tilbake. Dette viser seg å være hendig når hun blir angrepet. Varulver i ulveform havner som en naken haug på marken og spøkelser kan sendes bort for altid om hun er borti deres levninger.
Forøvrig er Alexia generelt interessert i mat. Hun ser klart viktigheten av at den serveres der den er forventet, og blir skuffet når teen ikke er som den skal. Forøvrig har hun visst samme forhold som meg til østers. Jeg må innrømme at jeg falt for hennes beskrivelse: «Miss Tarabotti, who thought raw oysters bore a remarkable resemblance to nasal excrement, pushed the offensive mollusks away»
Denne serien anbefales absolutt!.. og ha gjerne god te tilgjengelig når du leser den. Jeg ble i hvert fall nødt til å trakte meg noen gode kopper av «The des Lords» fra Le Palais Des Thes Oslo. Nammmm.
Noen interessante ord jeg snublet over i første bok: churlish, frugality, dudgeon, felicitations, jaundiced, perturbation,perturbed, comestibles, acerbic, asinine.
Stikkord: 2011, Alexia Tarabotti, Alternativ historie, Bokanmeldelse, Fantasy, Parasol protectorate, Steampunk, Vampyr, Varulv
Dette er bok nummer 20 i serien om vampyrjegeren Anita Blake. Forrige bok var nedtur, denne var opptur. Plot og handling, det kan jeg like. Nå var det tid for mer nærkamp med über-evil-over-bitch Marme Noir og hennes tjenende snikmordere. :-] Det har blitt mye vampyrbøker i det siste, og jeg kooooooser meg!
Stikkord: 2011, Anita Blake, Bokanmeldelse, Hamskifter, Shapeshifter, Vampyr, Varulv
Det har vært stille her en stund, og imens har jeg tygd meg gjennom bok 1-10 i Morganville Vampires:
1. Glass Houses
2. Dead Girl’s Dance
3. Midnight Alley
4. Feast of Fools
5. Lord of Misrule
6. Carpe Corpus
7. Fade Out
8. Kiss of Death
9. Ghost Town
10. Bite Club
Som du sikkert skjønner liker jeg dem, siden jeg nå har tygd meg gjennom serien i løpet av relativt kort tid. Bøkene har et lett språk, og jeg tror de i utgangspunktet er skrevet for ungdom. De er i hvert fall innmari lettleste, uten at de er dårlige av den grunn. Papirutgavene av bøkene ligger på under 300 sider, og de går stort sett unna i løpet av en kveld eller to.
Hovedpersonen heter Claire Danvers og er en begavet 16-åring som har fått starte på college noen år før tiden. Foreldrene hennes bestemte seg for stedet fordi det var lite og innen akseptabel avstand fra hjemstedet. At byen styres av vampyrer og at noen bøller fra colleget prøver å drepe henne på internathuset kunne jo ikke de vite.. Claire havner relativt raskt sammen med gothjenta Eve og guttene Shane og Michael i et kollektiv. Noe særlig mer kan jeg i grunnen ikke si uten å ødelegge for mye av leseropplevelsen.Vampyrene i byen styres (til dels) av byens grunnlegger, Amelie.
Vi følger firkløveret i alle bøkene, og det skjer stadig nye kriser. Hver bok slutter stort sett med opptakten til en ny krise, slik at leseren får lyst til å få tak i neste bok. Litt ala en såpeopera eller en ukeblad-roman i mange episoder. Uansett: Serien er spennende og jeg fikk stadig lyst til å vite mer om hvordan det går. Jeg liker den! 🙂
Stikkord: 2011, Bokanmeldelse, Vampyr
Bok nr. 19 om Anita Blake.
Hva kan jeg si om denne da.. Vel, for det første: Alle sidene med dårlige sex-scener og beskrivelse av hår/klær på hennes mange menn, som var blitt utelatt fra forrige bok «Flirt», må ha blitt editert over i denne boken. Argh!
For det andre kom en behagelig overraskelse over at Richard, hennes varulv-kjæreste fra de første bøkene i serien, endelig ser ut til å slutte å oppføre seg som en fjortis og ta sin del av ansvaret for å gjøre trimviratet bestående av ham, Anita og byens ledende vampyr Jean Claude til noe som fungerer. Det var jammen på tide.
Ellers har jeg i grunnen ikke så mye å si om denne boken, utover at den glatt kunne vært heftig editert til en veldig liten del av sin nåværende størrelse.
Forfatteren har visst tatt en pause for tiden. Hun har stort sett droppet blogging og skal «bare» skrive én bok i året fremover, i stedet for to. Det er nok en god ide, for den her var temmelig dårlig..
Stikkord: 2011, Bokanmeldelse, Urban fantasy, Vampyr
Bok nr. 18 i serien om Anita Blake.
I denne korte boka finner vi en miks av gammel og ny fokus i bøkene. Opplegget denne gangen er at Anita Blake blir bedt om å ta et oppdrag om å få en avdød til å komme opp av sin grav. Dette var hennes opprinnelige jobb, før hun ble vampyrjeger, leder for leopard-hamskiftere, fikk sin egen ulv, ekstra triumvirat etc etc. (Og ja, jeg syns det begynner å bli «litt» mye av det gode.)
Uansett: Dette var gode nyheter tenkte jeg, siden det kunne tyde på at forfatteren vandret i retning av mer fokus på plott igjen og mindre bortkasting av ark på dårlige sex-scener.
Men.. mnei. Forsåvidt en grei og underholdende bok, men stor litteratur er den definitivt ikke. Denne gangen var det forresten tatt med noen litt mer sappy innslag, der Anita/forfatteren filosoferer litt rundt både kunsten å flørte og hvor mye Anita er villig til å gjøre for å sikre tryggheten til sine menn. Når forøvrig ikke mindre enn to hamskifter-løvemenn dukker opp er det selvsagt klart for komplikasjoner i forhold til Anitas indre løvinne som enda ikke har en make..
Som sagt en kort bok – bare 192 små sider. Kanskje litt under halvparten av sideantallet hun har pleid å ha i denne serien. På den annen side vil jeg heller ha en kort bok, enn en av de som flyter over av unødige beskrivelser og laaaaaange beretninger om hvem (og hvordan) hun harver over i boka.
Menmen.. Jeg leser vel neste i serien også tenker jeg. Jeg blir bare aldri helt kvitt det håpet om at snart må da bøkene i denne serien bli like gode som de første.. :-S
Stikkord: 2011, Bokanmeldelse, Vampyr
Se hva jeg snublet over på randomhouse.com : 
«Vampire Knits by Genevieve Miller – All this time your patrons are spending around vampires is going to cause them to discover a few things they might want to have. How to disguise your bottle of blood? A blood-bottle cozy, of course. How to keep your hands warm on a fall foliage stroll with an undead guy? Bellisima mittens! How to avoid the whole black-cape cliche? With the dead-sexy Sidhe Shrug. 28 thirst-practical knitting projects for your vamp-crazy patrons. (Is there any other kind?)»
Er det mulig? 😀 Litt sært, men litt gøy også.. Nesten synd at jeg ikke kan strikke noe som helst uten å vekke til live gamle musesyke-tendenser i høyrearmen ;-]
Stikkord: Strikking, Vampyr
Første boka jeg ble ferdig med på Kindle ble denne. Charles de Lint sine noveller nyter jeg mer som sukkertøy – en av gangen sånn innimellom.
Denne boka er bok nummer 8 i serien om Rachel Morgan. Rachel er en hvit heks – mener hun. Andre stempler henne som svart heks, eventuelt en demon, og Rachel bruker det meste av denne boka på å prøve å komme seg av en svarteliste fra en hekseorganisasjon. Underveis klarer hun å snuble med begge beina inn i stadig verre problemer, men som vanlig henter hun seg inn på et vis etter hvert. Eller.. på en måte da. Auraen hennes blir vel ikke bedre med tiden kan man si, og en hver gang hun på uheldig vis ender opp med å være del av en forbannelse (svart magi) i steden for en forhekselse (hvit magi) får den et nytt lag av smuss. Oops.. Med på laget er som vanlig vampyren Ivy og den lille feen Jenks. I tillegg spiller spøkelset(?) Pierce en stadig mer fremtredende rolle i Rachels liv.
Harrison skriver fortsatt lettlest og godt, og jeg gleder meg til neste bok i serien.
Stikkord: 2010, Bokanmeldelse, Demoner, e-bok, Fantasy, Magi, Urban fantasy, Vampyr
Denne boka er den første i serien «Night Huntress World» som er en spinoff-serie fra Jeaniene Frost-serien «Night Huntress». Det tas for gitt at du kjenner historien fra den serien, og hvis man vil lese den vil det å lese denne først utvilsomt ødelegge en del av spenningskurven for bøkene der.
Vi møter Denise, en venninne av hovedpersonen Cat fra «Night huntress»-serien. Denise sliter med traumer fra vampyrangrep fra en av historiene derfra. Når hun finner seg og hele sin slekt forfulgt av en demon henvender hun seg til vampyren Spade siden hun ikke får tak i sin venninne. Demonen merker henne, og hun må finne den fjerne slektningen som en gang påkalte ham for å selv slippe fri.
Lettlest og grei vampyr-fantasy, med noen tendenser til husmorporno-øyeblikk mellom henne og Spade iblant.
Stikkord: 2010, Bokanmeldelse, Demoner, Fantasy, Urban fantasy, Vampyr
Bok nr. 17 i serien om vampyrjegeren Anita Blake.
Som tidligere nevnt likte jeg de første 6-7 i serien godt, mens den ble stadig dårligere etter hvert.. Nå er det tilbake til litt mer politiarbeid og en hel del mindre uhm.. intime beskrivelser.
Stikkord: 2010, Bokanmeldelse, Vampyr
Bok nr.2 i serien om Dory, og dermed fortsettelsen av Midnight’s daughter. I denne boka følger vi Dory på jakt etter en beskyttende rune som er blitt stjålet fra hennes romkamerat, halv-feén Claire, som trenger den for å beskytte sin sønn som er tronfølger i Faerie. Vampyrene har arrangerte kamper for å bestemme hvem som får tomme senator-poster, og dermed er også de aller fleste vampyrene på kontinentet på jakt etter runen, i tillegg til en hel del fra Faerie. Totalt kaos, venner og fiender om hverandre, og i sentrum er Dory.
Morsom vampyr-roman med mye action. 🙂
Stikkord: 2010, Bokanmeldelse, Dhampir, Urban fantasy, Vampyr
Bok nr. 5 om Anna Strong, dusørjegeren som plutselig fant seg selv som vampyr etter et angrep i bok nr. 1 av serien. Hun fortsetter å styrte hodestups inn i ting uten å tenke gjennom konsekvensene, og er til tider rimelig selvsentrert, korttenkt og irriterende.
En del lik av unge vampyrer har dukket opp, og Anna ender opp med å undersøke saken. Hennes venn Culebra blir rammet av en forbannelse. Anna blir den som må finne en måte å få den brutt på eller drepe heksen Belinda som kastet den. Sofie, en annen heks som også er Belindas søster, hjelper henne på veien.
Grei vampyr-bok. Håper neste er bedre.
Stikkord: 2010, Bokanmeldelse, Fantasy, Urban fantasy, Vampyr, Varulv
Bok nr. 2 i serien «Alpha and Omega».
Vi følger varulvene Anna og Charles. Hierarkiet til ulvene setter den sterkeste alfa-ulven på toppen, deretter rangeres hver ulv individuelt ut fra styrke. En Omega går utenom hele systemet og har som hovedoppgave å få flokken til å fungere godt sammen. Det fins imidlertid få av dem.
I denne boka følger leseren de to når de må dra til Seattle for Charles’ far. Han er det amerikanske overhodet for varulvene og planlegger å la dem komme ut av skapet – før noen andre drar dem frem. Konferansen de to drar til skal omhandle dette, og det er mange som ikke ønsker at varulvene skal stå frem offentlig.
Mord, utnytting av Omega’er og vampyr-politikk er blant intrigene vi finner i denne boka. God underholdning.
Stikkord: 2010, Bokanmeldelse, Fae, Urban fantasy, Vampyr, Varulv
Halvvampyren Cat og hennes vampyr-ektemann Bones skal endelig på ferie etter å ha jobbet sammenhengende altfor lenge. Når Cat får velge sted ønsker hun seg Paris, men vel fremme havner de i bakhold så freden varer ikke en kveld engang. I Paris møter de en som hevder at han er den rette ektemannen til Cat. Den arrogante vampyren Gregor jobber for å få (tilbake?) Cat, mens hun og Bones som vanlig må jobbe for å overleve. At noen ser ut til å vite hvor de er på ethvert tidspunkt skaper problemer når de prøver å holde Gregor og andre unna.
Samlivsproblemer, vampyrintriger og ghoulintriger (Hvordan oversetter man ghoul tro? Halvdød?) i en lettlest og grei nok urban fantasy-bok.
Stikkord: 2010, Bokanmeldelse, Cat Crawfield, Urban fantasy, Vampyr
Detter er bok nr. 4 om Cassie Palmer som finner seg dyttet inn i rollen som Pythia (orakel) uten opplæring. Som vanlig (i denne serien) er det en haug med folk som er ute etter å drepe henne på mer eller mindre obskure vis. Mye action og littegrann romantikk underveis. Denne gangen klarer hun å bytte kropp med sin partner Pritkin, noe som ikke settes spesielt stor pris på av hverken de to involverte eller hennes vampyr-«ektemann» Mircea.
Stikkord: 2009, Bokanmeldelse, Cassie Palmer, Fantasy, Urban fantasy, Vampyr
Drømmeveversken 